Krigen skulle være over på bare noen få dager: En rask framrykking mot Kyiv, en politisk ledelse som var arrestert og et folk som hilste soldatene velkommen som befriere.

Slik så det nok ut i Putins hode da han beordret invasjonen av Ukraina. Fire uker senere er ingen av målene nådd, invasjonen har gått i stå og enkelte steder er til og med ukrainske styrker på frammarsj.

Putin var kke alene om å tro at invasjonen av Ukraina skulle bli enkel. Svært mange vestlige militæranalytikere trodde det samme.

Det er kanskje ikke så rart; den russiske hær består av over én million mann og landet har de siste tiårene brukt enorme summer på å ruste opp med moderne våpen og utstyr.

Både Putin og analytikerne tok altså feil, og nå begynner enkelte å snakke om at Ukraina faktisk kan vinne denne krigen.

Den russiske hærens kapasitet til å føre krig synes å ha vært svært overdrevet. Soldatene er lite motiverte, store deler av utstyret virker ikke og de militære strategiene synes håpløst gammeldagse.

På den andre siden står Ukrainas forsvar:
* Det kan riktignok ikke måle seg med det russiske i størrelse, men er faktisk det nest største i regionen.
* Dets soldater slåss for å forsvare sitt fedreland.
* Ukraina har tilgang på store mengder topp moderne, vestlig utstyr.
* Ukrainas forsvar har siden 2014 jobbet tett sammen med Nato for å lære seg de mest moderne strategier for krigføring i felt.

Ett ledd i dette samarbeidet er økt ansvarliggjøring av menige og lavere offiserer, slik at ulike enheter kan operere selvstendig og samtidig ha et felles mål.

Den russiske hæren er fremdeles svært hierarkisk bygget opp; alle ordre hele tiden må gis fra toppen.

Når ting går galt betyr det at russiske toppgeneraler ofte selv må ut i felten. Det kan forklare at så mange av dem er blitt drept av ukrainske snikskyttere.

Akkurat det skyldes nok også en annen fordel ukrainerne har; tilgang på svært presis etterretning når det gjelder hvor de russiske troppene til enhver tid befinner seg, levert av USA.

Det gjør også at det ukrainske forsvaret ofte kan forutse hvor russiske angrep vil komme, og kan gjøre sine mottrekk.

Det er likevel ganske uforståelig at det har gått så galt for Russland i Ukraina. Alt kan ikke skyldes at man har undervurdert motstanden.

Noe virker faktisk å være fundamentalt galt med grunntilstanden i det russiske militærsystemet. Ja, man kan på mange måter si at den russiske bjørn har avslørt seg som en papirbjørn.

Det har mange grunner. En er at landets forsvar i stor grad er et invasjonsforsvar; de er satt opp for å hindre invasjon av av eget land, ikke invadere andre.

Det handler både om soldatenes mangel på motivasjon, og ledelsens mangel på invasjonsstrategier.

Som mange andre har påpekt tyder dessuten mye på at de enrome summene som er bevilget til forsvaret det siste tiåret heller har havnet i lommene til den kleptomane kretsen rundt Putin.

Er så dette gode nyheter for Ukraina og Europa? Svaret på det er antakelig nei.

Det vil tvert om kunne gjøre krigen enda mer blodig, og på sikt øke faren for bruk av masseødeleggelsesvåpen.

Vi ser trenden allerede. I mangel på moderne feltstrategier, tyr russerne til middelalderens metoder; tung bombardering av byer, etterfulgt av beleiring for å sulte befolkningen til å overgi seg.

Der det ikke virker synes Russlands også innstilt på bykrig.

Landet bringer allerede inn soldater fra både Tsjetsjenia og Syria, samt fra den såkalte Wagner-gruppen; den russiske oligarken Jevgenij Prigozjins private hær av leiesoldater.

Dette er svært brutale tropper, med lang erfaring i å terrorisere sivilbefolkningene og legge byer i grus.

At invasjonen har gått i stå vil også øke Putins fristelse til å bruke de våpen der Russland faktisk er verdensledende; kjemiske, biologiske og nukleære våpen.

Amerikanske etterretning har lenge advart om at Russland planlegger en såkalt false flag-operasjon. Det skjer ved at Russland iverksetter et falskt ukrainsk angrep med biologiske våpen, for å rettferdiggjøre at de selv svarer med samme mynt.

Det er de samme etterretningskilder som ble anklaget for for å spre frykt da de gjentatte ganger advarte mot en russisk invasopne, så det blir helt feil å avvise muligheten.

Dessuten er Putin uansett samvittighetsløs nok til å gjøre hva som helst for å beholde makta; en makt som vil være sterkt truet om han taper krigen i Ukraina.

Derfor kan ukene framover fort bli enda mer utfordrende for Nato og Vesten enn de fire som har gått til nå.

Kan man sitte på sidelinjen og se millioner bli drept i ukrainske byer, eller av biologiske våpen? Eller vil man til slutt måtte engasjere seg mer aktivt, selv om det øker faren for atomkrig?

Svaret er like umulig som spørsmålet, og jeg er glad for at jeg slipper å ta avgjørelsen.