Gå til sidens hovedinnhold

Russisk militær opprustning i Arktis – forsvarseksperter bekymret

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

AN hadde tirsdag 6. april en artikkel av Ola Solvang om russisk styrkeoppbygging i nordområdet under tittelen «Forsvarseksperter bekymret for det de ser». Sammen med en artikkel av forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen «Her er russernes nye våpen i nord: – Bekymrer oss», gir artiklene et godt bilde av den kraftige militære oppbyggingen Russland gjør i Arktis. Den første artikkelen omtaler spesielt det nye supervåpenet «Poseidon 2M39 torpedo». Artikkelen av Ståle Ulriksen tar for seg oppbyggingen av en omfattende amfibiekapasitet lokalisert på Kola. Alt dette er en videreføring av president Putins erklæring for noen år siden «om at Russland har doblet sin militære slagkraft siden 2000».

Her er noen utfyllende refleksjoner rundt de store og kraftige amfibiestyrkene. Sammenlignet med de amerikanske maritime styrkene inkludert marineinfanteriet har ikke de russiske styrkene et globalt konsept. Til det mangler de nødvendig luftoverlegenhet som de amerikanske styrkene har ved hangarskipsgruppene. Russland har ikke maktet å etablere en tilvarende hangarskipskapasitet. Hovedårsaken er de klimatiske forholdene i Barentshavet/Arktis som vanskeliggjør hangarskipsoperasjoner. Russland har derfor satset på andre våpensystemer spesielt langtrekkende presisjonsvåpen.

Russland driver en utstrakt «revir markering» i nordområdene. Denne «revir markering» utføres på alle tenkelige områder og med alle midler fra handelspolitiske, blokkering av satellitt navigasjon, hacking og cyberkrig til massiv tilstedeværelse av militære styrker. Og Russland har lyktes godt med å øke sin makt og innflytelse i nordområdene. I den kalde krigen strak russisk innflytelse seg til Nordkapp, mens de i dag utlyser øvings- og skytefelt utenfor Nordland under Nato øvelser i samme område. I dette strategiske maktspillet utnytter Russland Norges naive forsvars- og sikkerhetspolitikk (basepolitikk) som har medført en demilitarisering av Nord-Norge. Norge har lagt ned 299 fortifikasjoner kalt Frøy-linja, 25 kystartilleri- og torpedobatteri, Olavsvern orlogsstasjon og kampflykapasiteten i Nord-Norge.

Og hvor passer den utvidede og styrkede russiske amfibiekapasiteten inn i dette bildet? Da Russland mangler luftoverlegenhet for å landsette disse styrkene sikkert utenfor eget nærområde, må de settes inn der lufttrusselen er lav eller ikke til sted. Det vil si Nord-Norge nord for Vestfjorden, Jan Mayen, Bjørnøya, Svalbard og Grønland. Planene er sikkert på plass nå som under den kalde krigen.

Kommentarer til denne saken