Leder for Byutvikling i Bodø Kommune, Annelise Bolland, skriver i en kronikk i AN 23. juni at den nye kommuneplanens arealdel, KPA, sitat: «gir et godt styringsverktøy for å oppnå attraktive boligområder» og at den vil gi næringslivet forutsigbare rammer for å bygge byen og gode boliger.

Kronikken er et svar til at det bl.a. i media er gjengitt et budskap om at kommuneplanen vil bremse boligbygging og befolkningsvekst, bl.a. fordi konkrete kvalitetskrav virker fordyrende og vil bidra til økte byggekostnader.

Mange vil nok hevde at både media og politikken i Bodø, i for liten grad debatterer hvordan kommunens overordnede byplanlegging, plan- og byggesaksbehandling påvirker tilflytting og boligprisutvikling.

Sett i lys av at Bodø både opplever sterkt synkende befolkningsvekst, og vesentlig høyere boligprisøkning enn sammenlignbare bykommuner, er dette er et interessant tema som i større grad burde blitt aktualisert ved rullering av KPA for en ny periode.

En lang positiv trend med god befolkningsvekst og balansert økning i boligprisene er de siste årene kraftig brutt. Dette bekymrer mange i Bodøs næringsliv, og burde også bekymre kommunens planleggere.

Det er det selvsagt sammensatte årsaker til trendskiftet, men kommunens overordnede planverk hvor KPA inngår som et viktig styringsverktøy, er åpenbart en del av dette bildet.

Kommuneplanen legger sterke føringer for satsingsområder, investeringer, arealbruk, detaljreguleringsplaner, prosjektering og byggesaksbehandling. Prioriteringer, bestemmelser og reguleringer i KPA vil dermed åpenbart påvirke hvor- og hvor mye som bygges, hva som bygges, byggesaksbehandling og byggekostnader, både på godt og ondt.

For mye «Møllers tran»?

Ved rulleringen av KPA har arkitekter, konsulenter, byggmestre, utbyggere og andre næringslivsaktører i høringsuttalelser vært veldig tydelige på at utviklingen går i feil retning og at ny KPA vil gi mindre forutsigbarhet, større behov for dispensasjoner og bidra til lavere boligbygging og høyere boligpriser. Volumet av merknader til planen har også vært vesentlig høyere enn tidligere, og advarslene klare.

At Byplan er uenig i dette gjenspeiles i at en etter høringsrunden i liten grad har valgt å hensynta innvendinger og konkrete merknader fra fagmiljøene utenfor rådhuset. Heller ikke politikerne har vist særlig interesse for problemstillingene som er reist fra næringslivet.

Hovedinnvendingen fra bransjemiljøene er at KPA er blitt for detaljert til å kunne styre byggingen i kommunen på en forutsigbar og effektiv måte.

Kvaliteter og bestemmelser, som bør tilpasses i detaljreguleringsplaner og enkeltprosjekter, blir gjort gjeldende i hele byutviklingsområdet, uavhengig av stedlige forhold som infrastruktur, terreng, sol- skygge, sentrumsnærhet mv. Retningslinjer og mål erstattes av detaljerte krav som gjøres bindende både for plan- og byggesaksbehandling.

Enkelte bestemmelser fremstår dessuten som lite gjennomtenkt og dårlig kvalitetssikret. Resultatet er at en ofte vil bli avhengig av dispensasjoner for å få godkjent og gjennomført utbygginger og byggesaker. Dispensasjoner kreves og benyttes i mye større grad enn det som burde vært nødvendig, noe som medfører uforutsigbar og omfattende saksbehandling, unødig tidsbruk og økte kostnader. Dette har vært et ankepunkt mot forrige KPA, og problemet vil antagelig forsterkes ytterligere fremover.

KPA oppleves derfor av næringslivet som lite dynamisk.

Bodø skiller seg også ut fra sammenlignbare bykommuner, som en bl.a. konkurrerer med når det gjelder å tiltrekke seg barnefamilier og kompetanse i «rett alder».

Kommunen uttrykker i mange sammenhenger at en samarbeider godt med næringslivet, utbyggere og byggebransjen, og at en sammen finner gode løsninger. Det stemmer nok også i mange sammenhenger, men det fremstår imidlertid som merkelig at en i liten grad lytter, når et relativt samlet næringsliv for en gangs skyld hever stemmen, i et så viktig tema som rulleringen av KPA.

Når aktører med ulike roller i verdikjeden hevder at ny KPA medfører mindre forutsigbarhet, lavere utbyggingstakt og høyere boligpriser burde dette gi grunnlag for en smule bekymring. Det er god grunn til å anta at disse miljøene kjenner hvor skoen trykker, og samlet har bedre faktagrunnlag og erfaring med hva som driver byggekostnader og boligpriser enn den avdeling for Byutviklings besitter.

Hvorfor risikere å forsterke en dårlig trend, når kommunens uttalte mål er å styrke befolkningsveksten, og øke Saltens attraktivitet som bo- og arbeidsregion?