Årbok nr. 42 for Gildeskål er kommet. Den er på 136 sider. Brorparten av tekstene handler om historiske hendelser, barndomsminner, portretter, dikt og humoristiske fortellinger. De siste knapt 20 sidene er viet hendelser i kommunen i året som gikk. De to delene er fint balansert. Boka tar for seg mange tema, bare noen få kan få plass her.

Den første og lengste artikkelen i boka: En røverhistorie fra 1700-tallet av Harald Georg Høyem Olsen og Siv Tone Johansen slår an tonen i ei svært spennende og velskrevet fortelling om et tyveri i Sandvika på Sandhornøya. Vi får vite hvem tyvene var, litt om deres bakgrunn og hvordan det kom for en dag hvem som hadde begått innbruddet. Vi blir kjent med rettsvesenets langsomme prosesser, hvilken straff forbryterne fikk og deres skjebner videre i livet. I løpet av artikkelen blir leseren introdusert for straffereaksjoner som straffearbeid, «kakstrykning», «fangejern» og svært vanskelige levekår under soningen.

Forfatterne oppgir kilder og har i tillegg tillatt seg å dramatisere fortellingen så det blir ei spennende historie. Forfatterne har brukt faktabokser, bilder og tegninger som gode illustrasjoner. Det er en god artikkel som passer veldig godt i ei årbok.

Oscar Berg følger på fortreffelig vis opp temaet forbrytelse og straff på 1700-tallet i artikkelen Henrettelse på Arnøya anno 1730. Det er fortellingen om Siri Jonsdatter fra Lekanger og hennes grusomme skjebne etter at hun som fattig, ugift, ung kvinne ble gravid utenfor ekteskap. I tillegg til Siris tragedie får vi innsikt i interessante samfunnsmessige forhold som kjønnsroller, moral, jus og funksjoner på Arnøya. Det er en kort, men svært innholdsrik artikkel.

I lystigere og mer ettertenksomme artikler finner vi gode barndomsminner. Johan Martin Pedersens artikkel Vintersportsaktiviteter i Saurnes i 1950 – 1960-årene beskriver lek og fellesskap i ei lita bygd hvor det den gang var mange barn og tett naboskap. Artikkelen Sommerminner fra Kjøpstad – hos bestefar og bestemor av Harry Pedersen er i samme sjangeren: varme minner fra en barndom ganske annerledes enn det barn opplever i dag. Man møtte slektninger og deltok i aktiviteter som hørte sommeren til. Kanskje man kjeda seg litt også? I hvert fall under middagshvilen når det skulle være helt stille? Det er i så fall glemt.

Ingrid Breivik skriver om Litt av kvart fra før i tia i Breivika. Det vil si i første del av 1900-tallet. Det er historier hun har fått fortalt fra far sin og andre. Artikkelen er skrevet på lokal dialekt. Det passer perfekt til innholdet og gir troverdighet til fortellingene om aktivitetene blant voksne og barn.

I portrettet om Hans Horne – en bygdeoriginal skildrer Bengt-Arne Sundsfjord en mann med mange talenter og ferdigheter. Grunnen til at han slo seg til ro i Gildeskål var at han traff sin elskede Jacobie der. Henne får vi dessverre ikke vite så mye om, men ut fra fortellingen om mannen må hun ha vært ei usedvanlig kvinne som trolig har tålt både gode og vanskelige dager i det lille huset hvor de bodde.

Om Hans Hornes fortellinger kan virke vidløftige så er opptrykket av en artikkel i Vi Menn om Trygve Isaksen som fikk en hai på svenskpilk veldig artig og spennende lesing. Her er det ingen grunn til å tvile på sannhetsgehalten. Det er fint med et kortfattet portrett av Trygve Isaksen i tillegg til artikkelen om haifisket. Det forteller om et liv hvor historien om haien på langt nær utgjorde den mest dramatiske hendelsen.

I artikkelen Forlis for 200 år siden viser Vigdis Eilertsen Nysted hvordan ulykker på havet rammet. I mars i 1822 omkom 24 menn fra Gildeskål på vei til Lofoten. Forfatteren har samlet og brukt kilder på en måte som gjør tragedien levende for dem som er igjen. Vi får ikke vite hvordan det gikk med disse familiene. Kanskje det kan gi grunnlag for en artikkel i neste års årbok hvor f.eks. en familie blir trukket fram?

De to journalistene Hanna-Lisa Utne Skau og Hans Trygve Holm leverer også svært gode og lesverdige bidrag når de skriver om henholdsvis Arnøysund Bru og bedriften Joh. Nilsen-Nygaard og deres betydning i lokalsamfunnet.

Det er mye godt å si om årboka: den er lesverdig, godt illustrert med et flott omslag, «Bildelottoen» på en av de første sidene er artig og viser til artikler som spenner over et langt tidsrom, forfatterne oppgir kilder, artiklene har ingresser. Den største mangelen er at kvinners liv og virke er viet liten oppmerksomhet. Det bør det gjøres noe med i årbøkene som kommer.