Foreningen ble etablert i mars 2022 etter at krigen brøt ut i hjemlandet deres. I løpet av det siste året har de flere ganger samlet om lag 300 ukrainere til sine arrangementer.
80 prosent av flyktningene er kvinner og barn, og kompetanse- og utdanningsnivået deres varierer veldig, ifølge en pressemelding fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Ett år inn i krigen har mange av dem innsett at oppholdet i Norge blir på ubestemt tid, og at de må etablere seg med et nytt liv i Norge inntil videre med alt det innebærer.
– Medlemmene våre må nå lære seg norsk fra begynnelsen av, det er mange som heller ikke snakker engelsk. I tillegg til det språklige skal de også få en kulturell innføring i hvordan det norske samfunnet fungerer, og hva som skiller norsk arbeidsliv fra det ukrainske, forklarer lederen i den ukrainske foreninga i Bodø, Roman Zherebko.
Nataliia (34) fant sin drømmematch i Bodø: - Vi er helt blåst av banen av henne
Bedre livskvalitet
Zherebko peker på at mange ukrainere nå må tilegne seg ny kompetanse.
– Mange må trolig regne med å jobbe i en annen bransje enn de gjorde i Ukraina. Da er det viktig at de grunnleggende ferdighetene er på plass. Vi er derfor veldig glade for å få midler gjennom Kompetansepluss slik at vi kan hjelpe ukrainere med å finne seg til rette i det norske samfunnet. Som en del av opplegget vil de også satse på opplæring i grunnleggende ferdigheter og digitale kunnskaper fordi dette utgjør en viktig del av norsk arbeidsliv og hverdag, sier han.
Nå skal foreningen jobbe målrettet og effektivt for å finne ut hvordan de best kan benytte midlene til undervisning for de som trenger det mest.
– Vi skal dele opp undervisningen etter utdanningsnivå, og vil satse på de som har vilje og interesse til å komme seg i jobb. Vi har også en ambisjon om å ha et kurs på kveldstid for de som allerede er i jobb. Med økte språkkunnskaper og kjennskap til norsk arbeidsliv kan de etter hvert komme seg over i andre jobber som de er utdannet til og brenner for.
Olesia (28) måtte flykte: - Av og til føler jeg på skyld fordi jeg er i live
På sikt håper foreningen at kursene vil gi økt samfunnsdeltakelse, bedre livskvalitet, mestring, selvtillit og menneskeverd i de ukrainske flyktningenes liv.
– Noen av ukrainere som kom hit var sterkt traumatiserte etter tøffe opplevelser i krigen. Nå er mange av dem blitt klare til å ta ny utdanning for å komme seg i jobb og gi tilbake til det norske samfunnet som tok dem imot dem.
Øya har fått 24 nye innbyggere: - Vi var redde for ungene våre
Kurs i regning
I år får 5602 voksne i mer enn 1223 virksomheter over hele Norge delta i opplæringen. Kompetansepluss er en ordning for kompetanseheving i arbeidslivet, der hensikten er å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlig, regning og digitale ferdigheter, samt opplæring i norsk eller samisk. I årets utdeling av midler er søknader med kurs i regning prioritert.
− Regning er en grunnleggende ferdighet som er viktig for mange deler av livet vårt, både personlig og i arbeidslivet. I hverdagen vår bruker vi regning til å håndtere økonomien vår, betale regninger, handle, planlegge budsjett, og for å forstå ting som renter og skatt. I arbeidslivet er regning viktig i mange yrker som krever beregninger, som for eksempel i byggebransjen og i helsevesenet, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Totalt går 5,7 millioner kroner til tiltak i Nordland.