Gå til sidens hovedinnhold

Rolf Kåre Jensen har gjort en god jobb på mange områder. Åpenhet er ikke blant disse

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mangeårig rådmann i Bodø, Rolf Kåre Jensen, mottok rosende ord da han ble takket av på siste bystyremøte. Jensen har gjort en god jobb på mange områder. Åpenhet er ikke blant disse.

Kommunen er til for innbyggerne. Den er din, min og vår. Gjennom skatter og avgifter er vi alle med på en gedigen spleis.

Kommunens ansatte og politiske ledelse forvalter våre penger til fellesskapets beste. Tilbake får vi skoler, helsetilbud, veier og alle andre tjenester.

Åpenhet er en forutsetning for at befolkningen skal ha tillit til den administrative og politiske ledelsen.

Selvsagt finnes det grunner til å unnta informasjon fra innbyggerne. Personvernet er en av dem. Men offentlighetsloven er rimelig enkel å forholde seg til. Den slår blant annet fast at det som hovedregel ikke er en privatsak å søke jobb i det offentlige. Det er en offentlig sak.

Bodø kommune hevder at de ønsker å være en åpen kommune. Historie og praksis forteller noe annet.

Da Rolf Kåre Jensen ble ansatt i 2010 hemmeligstemplet kommunen hele søkerlista. Først etter en klagerunde fra AN ble søkerlista presset fram til offentlighet.

Jensens navn ble likevel feilaktig hemmeligholdt.

Da Nav-direktør Kjell Hugvik og Rana-rådmann Robert Pettersen i sommer søkte jobben som Rolf Kåre Jensens etterfølger, ble begge innvilget status som hemmelige søkere.

Leder av Advokatforeningen og ekspert på offentlighetsloven, Jon Wessel Aas, tok i ettertid kommunen i skole. I en artikkel i AN var han klinkende klar på at en topplederjobb i offentlig sektor ikke er god nok grunn til hemmelighold fra søkerlista i en annen offentlig jobb.

For ordens skyld: Denne prosessen ble ledet av ordfører Ida Pinnerød.

Bodø kommune er en stor arbeidsplass med over 4000 ansatte.

De skal selvsagt ha ytringsfrihet og mulighet til å delta i det offentlige ordskiftet.

Medarbeidernes anledning til å ytre seg offentlig har i flere runder vært under press under Jensens ledelse.

Mest kjent er episoden da lege Mari Kristin Johansen ble refset av rådmannen etter at hun ytret seg kritisk mot mangelen på sykehjemsplasser.

Rabalderet i kjølvannet tvang fram en endring i kommunens reglement for ansattes ytringsfrihet. En endring til det verre, ifølge noen. Sivilombudsmannen var langt fra fornøyd med det manglende åpenhetsregimet i det nye reglementet.

Mangel på åpenhet og ytringsfrihet i kommunen ble faktisk en valgkampsak i 2015.

Et såkalt demokratiprosjekt ble etablert. Ingrid Lien fra Senterpartiet ledet prosjekt ut i intet.

Behandlingen av varslere har også vært omstridt og skapt mye støy på Jensens vakt.

En varsler har ikke alltid rett. Men en varsler har alltid rett til å bli tatt på alvor.

Etter en knusende revisjonsrapport, som fikk rådmannen til å reagere med sinne, gjorde et samlet bystyre før jul et vedtak som ikke kan oppfattes som annet enn kraftig kritikk av kommunens eksisterende varslingsrutiner. Jensen ble motvillig beordret til å få på plass et eksternt varslingsutvalg.

Fra vårt ståsted i lokalavisa møter vi ofte på uvilje når vi ber om innsyn i offentlige saksdokumenter. Ofte må det klages til Statsforvalteren før kommunen pålegges å dele etterspurt informasjon.

Da den sør-afrikanske korona-mutanten dukket opp i februar ba vi om innsyn i omstendighetene rundt utbruddet. En sak av åpenbar offentlig interesse der innbyggerne og kommunen har stått sammen mot pandemien. Avslaget står fortsatt ved lag. Kommunen har ikke en gang ferdigbehandlet klagen.

Den nye kommunedirektøren, som stillingen nå skal hete, har en jobb å gjøre.

Jeg har tydelige forventinger til at Kjell Hugvik, som har lang bakgrunn som redaktør og journalist, ser verdien av å praktisere en helt annen åpenhetskultur overfor kommunens innbyggere og egne ansatte enn hans forgjenger.

For åpenhet og tillit henger sammen.

Kommentarer til denne saken