Da vedtok regjeringen å gjøre et unntak fra et gammelt stortingsvedtak om at Norge som hovedregel ikke skal eksportere våpen til land i krig.

Dette sies ikke for å unnskylde Rødt, men for å si at det er mulig å ha ulike syn på saken.

"Her er mine prinsipper og liker du dem ikke... vel, da har jeg andre". Sitatet er hentet fra den amerikanske komikeren Groucho Marx.

Det peker på hvordan enkelte mennesker er villige til å ofre sine idealer og prinsipper for egen fordels skyld.

Slike opportunister er sjeldent populære; både virkeligheten og litteraturen er full av lattervekkende eksemplarer av typen.

Slik sett kan Rødt hevde at det er de som er de prinsipielle i denne saken, mens alle andre er opportunister.

Problemet er at prinsipprytteren i mange tilfeller er farligere enn opportunisten; de som av religiøse grunner nekter sitt barn blodoverføring er prinsippfaste, men konsekvensen blir som oftest at barnet dør.

Opportunisten og prinsipprytteren forholder seg til en stadig skiftende virkelighet på hver sin destruktive måte: Opportunisten lar den påvirke alt han gjør, prinsipprytteren overser den totalt.

Selv har jeg derfor valgt å definere meg som pragmatiker av prinsipp: Jeg holder meg med visse grunnleggende verdier og prinsipper, men hvis de stopper meg fra å gjøre det som er riktig dropper jeg dem.

Grunnen er enkel; hva som i enhver situasjon er riktig å gjøre kan ikke utelukkende styres av prinsipper. Til det er de for rigide og lite detaljerte.

Vi mennesker er ikke moralske roboter, vi er tenkende vesener.

Når verden rundt oss endrer seg må vi derfor være villige til revurdere våre prinsipper og se om de fremdeles fører oss mot det overordnet, gode målet som faktisk er alle prinsippers hensikt.

Gjør vi ikke det ender vi opp som farlige mennesker, og det er det enkelte politikere i Rødt nå er blitt.

Akkurat det er kanskje ikke så overraskende. Rødt er et parti med sine røtter i en stivbeint ideologisk bevegelse, hvis verdenssyn var fiksert av en del enkle dogmer.

De sprang ut av analyser gjort av verden slik den så ut sånn ca. 1850. De sprang også ut av verdensbildet slik det så ut ca. 1968.

Kloden var endelig i ferd med å bli avkolonisert og USA drev en ødeleggende krig i Vietnam. Vestlig imperialisme og amerikansk militærmakt ble dermed de naturlige hovedfiendene.

Sammen med - som for alle fundamentalistiske bevegelser - de man egentlig lå nærmest politisk.

I dag er Rødt i ferd med å utvikle seg til et bredere folkeparti. Klart til venstre for dagens Arbeiderparti, men samtidig en slags arvtager til Gerhardsens form for sosialdemokrati.

Det har gitt partiet sterk vekst i både medlemstall og stemmetall, men den ideologiske nissen sitter fremdeles på lasset og rir sine gamle prinsipper.

Blant dem er en manglende evne til å se at også land utenfor vesten kan være imperialistiske og at du kan være en ond kraft i verden selv om du er mot USA.

Dermed forblir alle forklaringers mor den samme; alle problemer i verden skyldes USA og vestlige imperialisters ønske om å legge under seg verden.

Selv om man fordømmer Putin og angrepet på Ukraina ender man dermed opp med å hevde at det er amerikanske intriger og vestlig våpenhjelp som sørger for at krigen ennå er i gang.

Putin gis dermed ansvaret for at krigen startet, men han har intet ansvar for at den fremdeles pågår. Det ligger hos den angrepne part, Ukraina, og landene som støtter dem.

Heldigvis gjennomskuer de fleste oppegående mennesker absurditeten i en slik argumentasjon.

Stadig flere Rødt-politikere gjør det samme. Fem av Rødts åtte stortingsrepresentanter rykket onsdag ut til støtte for norsk våpenhjelp til Ukraina.

Det samme gjør lederen for Rød Ungdom.

Debatten går altså i Rødt og antakelig ender det hele med at partiets landsmøte senere i år endre partiets politikk. Det er heller ikke sikkert Ukraina-saken kommer til å skade Rødt i valgkampen.

Utenrikspolitiske hensyn teller ofte lite der, og Rødts innsats i strømdebatten gir dem fremdeles goodwill blant mange velgere.

Det unnskylder på ingen måte hvordan enkelte Rødt-politikere, og partiets offisielle politikk framstår i denne saken.

Den er farlig og uansvarlig, men får heldigvis ingen innvirkning på norske våpenleveranser, eller Ukrainas evne til å forsvare seg selv.

Slik sett er det som har skjedd mest avslørende for Rødt selv og de av apokalypsens prinsippryttere som har fulgt med på lasset fra fundamentalismens glansalder i partiet.