«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. »

Ovenstående er utdrag av bibelen, Johannes 3:16. Dette er en av de helt sentrale elementene, ja faktisk en av grunnpilarene i det kristne byggverk.

Om vi ser på realitetene rundt utsagnet, så henspiller det på at Guds sønn, Jesus, ble dømt og henrettet på korset av menneskemassen og Pontius Pilatus i disfavør av den kriminelle Barabbas. Sistnevnte ble altså frikjent mens den uskyldige Jesus ble hengt og døde på korset. Om utsagnet «For så høyt har Gud elsket verden ……» skal oppfattes som troverdig, må hendelsen være bevisst regissert og forutbestemt av Gud som jo er himmelens og jordens skaper. Gud må jo ha følt det som en stor og oppofrende handling at han ofret sin sønns liv til fordel for en kjeltring. Ellers ville det vel ikke vært noe stort bevis for hans kjærlighet til verden og menneskeheten?

Hvis Gud derimot ikke hadde hovedansvaret for at Jesus ble henrettet til fordel for Barabbas – sett at det var et vilkårlig resultat av begivenhetene – hvor ligger da det store og uselviske offeret som vi verdsetter hos Herren og som er et så sentralt element i den kristne tro?

Denne menneskeofringen/«gesten» fra Gud er det altså at kristenfolket hyller. Det innebærer også at en anerkjenner prinsippet om at en uskyldig person kan dømmes og henrettes for at en eller flere som «har svin på skogen» skal gå fri. En tenkt parallell er en skoleklasse der det er gjort et alvorlig pek mot læreren uten at det har vært mulig å utpeke synderen. For å statuere et eksempel, eller vinne respekt blir en utpekt elev, lærerens sønn, straffet slik at de andre kan gå hjem med forhåpentlig svært langvarig dårlig samvittighet for den urett som har skjedd. Kanskje også med oppfatning om at læreren var en enestående godhjertet og uselvisk person som man burde se opp til og respektere?

De fleste av oss vil ha en inngrodd oppfatning av at dette ikke er greit. En uskyldig person kan og skal ikke sone straffen for en som er skyldig – selv ikke i en far-sønn situasjon.

Kanskje burde kristne mennesker tenke over hvilke religiøse postulater de applauderer og er villige til å godta. Det er ellers en lettvint løsning å påstå at «Herrens veier er uransakelige», for da slipper en å fundere over og ta stilling til de vanskelige spørsmålene.

«Verden vil bedras», som svensken sa.