Sett fra en logisk synsvinkel er også ateismen en trosretning

Stein Sneve er journalist og kommentator

t i Avisa Nordland ..

Stein Sneve er journalist og kommentator t i Avisa Nordland .. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

AproposHva vil det si å tro? Ifølge kirkefaderen Augustin er tro å «stole på det du ikke kan se». Martin Luther mente det var å «la seg blir grepet av det man ikke kan se», mens navnebror Martin Luther King kalte troen «å tørre ta det første steg, selv når du ikke ser toppen av stigen».

Felles for alle er at de plasserer troens grunnlag utenfor den observerbare verden. Om det man intet kan vite, må man tro. Slik sett er tro vitenskapens motsats. For vitenskap er en metode for å forstå nettopp den observerbare verden.

Vi er på vei inn i den kristne kirkens viktigste høytid. Selv om tre ganger så mange nordmenn besøker kirken i jula som i påska, er oppstandelsen – ikke fødselen – kjernen i den kristne tro. Og mens fødselen er en dypt naturlige hendelse, er gjenoppstandelse fra de døde en umulighet ut fra et vitenskapelig verdensbilde.

Så hvordan klarer vitenskap og tro likevel å eksistere side om side? Ikke bare i våre samfunn, men i mange menneskers hode.

Det ble lenge antatt at religionene ville dø ut, i takt med at vitenskapen forklarte stadig mer av verden. Det motsatte skjedde; antall troende øker igjen. Og det er ikke islam som vokser raskest. Det er karismatisk kristendom, på steder som Kina og Afrika.

Som en reaksjon på dette har det de siste årene oppstått en ny og mer aggressiv form for ateisme. Den påberoper seg en rent vitenskapelig forståelse av verden, men hva skjer om vi faktisk benytter vitenskapelige metoder på forholdet mellom tro og vitenskap?

Da kan vi først slå fast at det rent logisk er umulig å motbevise Guds eksistens. Sett fra en logisk synsvinkel er altså også ateismen en trosretning: Om det man ikke kan bevise, må man tro. Så kan man sannsynliggjøre sitt syn hvor mye man vil, helt sikker blir man aldri.

Om vi forlater logikken og ser på praksis, er det også vanskelig å finne bevis på at tro og vitenskap utelukker hverandre. Listen over vitenskapsmenn som har vært troende er lang; Copernicus, Newton, Pascal, Darwin.

Og av nyere dato; mannen bak Big Bang-teorien var katolsk prest og mannen bak mennesket genkart er personlig kristen. En mann som av nyateisten Cristopher Hitchens likevel ble kalt «en av de største, nålevende amerikanere».

Den store evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould skapte begrepet NOMA (Non Overlapping Magisteria) – ikke overlappende fagområder.

Ifølge ham befatter tro og vitenskap seg med helt ulike sider av tilværelsen, og kan derfor godt eksistere sammen. Hans absolutte skille mellom tro og vitenskap er blitt kritisert – av både ateister og kristne – og det har svakheter.

Men det forklarer mer av dagens sammensatte virkelighet enn alle alternativer, og det er nettopp kjennetegnet på en god, vitenskapelig hypotese.

Artikkeltags