Gå til sidens hovedinnhold

Rekordlave tap av sau til rovvilt

Tap av sau til rovvilt fram til 1. august er 21 prosent lavere enn i samme periode i fjor.

Tapstallene er de laveste som er registrert siden registreringene begynte i 2002.

– Regjeringens mål er en livskraftig beitenæring. Samtidig skal vi sikre levedyktige rovviltbestander. At vi klarer å nå begge målene, viser at rovviltpolitikken fungerer, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.

Det er registrert 499 påviste rovviltskader på sau per 1. august 2020. Skader fra bjørn er om lag halvert sammenlignet med i fjor.

Samlet sett er tapstallene de laveste som har blitt registrert. Samtidig ligger rovviltbestandene, med unntak av bjørn, på eller noe over Stortingets vedtatte bestandsmål.

Les også: Far og sønn i Saltdal kjemper seg gjennom krisene sammen.

Sammenligner tapstall

Miljødirektoratet gjennomfører årlig en foreløpig sammenstilling av antall sau påvist skadd av rovvilt i perioden 1. januar til 1. august. Tallene per 1. august viser at tapene fortsetter å gå ned.

Det er først og fremst tapene til ulv og bjørn som har gått ned sammenlignet med i fjor. Det er halvparten så mange skader fra bjørn selv om enkelte områder, blant annet Trøndelag, har hatt en del skader.

I Trøndelag er det nå felt to bjørner i beiteprioritert område. Tap av sau til gaupe og kongeørn har holdt seg relativt stabilt, mens skader forårsaket av jerv har økt noe sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.

Som før er det jerv som er den største skadevolderen på sau, og særlig lam. Tapene til jerv økte til 5959 dyr i fjor - nesten 500 flere enn året før.

Dette er fortsatt langt lavere tap enn i 2010 da 9367 sauer og lam ble erstattet som tapt til jerv. De fleste jervetapene i fjor, skjedde i fylkene Oppland, Trøndelag og Nordland.

I 2019 ble det påvist spesielt mange tap til jerv på Korgenfjellet i kommunene Hemnes og Vefsn i Nordland. Tallet på erstatninger der gaupe er oppført som tapsårsak økte også i 2019 til 3364 dyr. Nordland var fylket med størst tap til gaupe.

Hva regnes som påviste rovviltskader?

Ved vurdering om husdyr er drept eller skadet av fredet rovvilt benyttes egne kategorier som sier noe om sannsynligheten for årsaken til skaden:

Dokumentert: Indikasjonene på en skadeårsak er entydige og kan ikke forveksles med andre årsaker.

Antatt: Indikasjonene på en skadeårsak har sannsynlighetsovervekt, men andre årsaker kan ikke utelukkes.

Usikker: Indikasjonene på en skadeårsak er svak og kan forveksles med andre mulige skadeårsaker.

Dokumenterte og antatte rovviltskader regnes som påviste rovviltskader.

Kvalitetssikring av skadedokumentasjon

Statens naturoppsyn sine rovviltkontakter utfører skadedokumentasjon i felt, og gir en foreløpig vurdering. Regionalt fagansvarlige i SNO kvalitetssikrer undersøkelsen og setter en endelig konklusjon. I enkelte tilfeller kan det oppstå usikkerhet rundt endelig konklusjon, og for å sikre likebehandling og felles fortolkning på tvers av fylker og regioner, kan vanskelige skadesaker legges fram for vurdering av en egen ekspertgruppe for skadedokumentasjon i SNO.

Forebyggende tiltak

I år er det bevilget om lag 80 millioner kroner til tiltak som rovviltavvisende gjerder, forsinket beiteslipp og tidlig nedsanking, for å forebygge tapene til rovvilt.

Bruk av elektronisk sporingsutstyr kan bidra til mer effektiv sanking av beitedyr, og bidra til å finne døde eller skadde dyr. Slike tiltak støttes gjennom statlige tilskudd.

Beitesesongen er ikke over, og tapstallene vil endre seg fram til sauene er sanket inn. Erfaringsmessig øker skadetallene mot slutten av sesongen.

Den endelige oversikten over sesongens tap foreligger når erstatningsoppgjøret er klart i desember.

(©NTB)

Kommentarer til denne saken