Attraksjonskraften i den norske reiselivsnæringen er i første rekke naturattraksjoner og de små og mellomstore aktivitetsleverandørene som tilbyr turer og aktiviteter. Det er disse opplevelsene utlendinger og nordmenn reiser rundt i landet vårt for å delta i. Opplevelsene basert på natur, naturfenomener og lokal kultur er grunnlaget for hotellovernattinger og bruk av transport- og serveringstjenester i bygder og byer. I disse dager igangsettes et arbeid som har stor betydning for aktivitets- og opplevelsesbedriftene, et arbeide som vil bidra til å utforme hvilket reiseliv vi vil ha i Norge i fremtiden.

I Hurdals-plattformen sier Regjeringen at de vil utvikle en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellfører. I forbindelse med en reise i Nord-Norge i januar i år presenterte Næringsminister Jan Christian Vestre fem tiltak Regjeringen nå vil jobbe med for å styrke rammebetingelsene for reiselivsnæringen. En nasjonal godkjenningsordning for guider er et av disse fem tiltakene, og kanskje det aller viktigste!

Når Regjeringen nå utreder en godkjenningsordning, står valget mellom en ordning som gjelder den enkelte guiden personlig eller en ordning som knyttes til bedriften som tilbyr guiding. Vårt ståsted er at en slik ordning må være en godkjenningsordning av bedriften, og ikke den enkelte guide. En seriøs næring etterstreber kompetanse, og det gjelder også store deler av yrkesaktive guider. Likefult kan en nasjonal godkjenningsordning av den enkelte guide, på sikt svekke det organiserte reiselivet.

Vi mener at en godkjenningsordning av den enkelte bedrift er en mer hensiktsmessig utviklingsretning for norsk reiseliv. Ved at det er bedriften som godkjennes oppnår en den overordna målsetting med forslaget, som er bedre kontroll på kvaliteten som leveres til kundene. I tillegg vil en slik godkjenning gi en langt bedre utøvende kontroll med næringens virksomhet sammenlignet med dagens situasjon.

Fordelene ved å utforme en godkjenningsordning for bedriftene er som følger:

· Bedriften vil ha det overordnede ansvaret for gjennomføringen. Det betyr som hovedregel bedre styringssystemer inklusive HMS-regimer og systemer som sikrer en bærekraftig utvikling

· Bedriften er juridisk adressat som også har forsikringer for aktiviteten som gjennomføres. Dette gir et sterkere rettsvern for kundene som deltar i opplevelsen

· Det er i dag ikke juridiske lovkrav til sertifisering for å ta med gjester på turer, enten det er frikjøring, kajakk eller klatring. Det sentrale momentet bør derfor være at bedriften som juridisk enhet forplikter seg til å påse at guiden har tilfredsstillende kompetansenivå til å gjennomføre aktiviteten på en trygg og forsvarlig måte, i tråd med bedriftens retningslinjer. Bedriften må også kunne dokumentere operasjonsprosedyrer og risikoanalyse

· En nasjonal godkjenning av bedrifter kan være et effektivt styringsverktøy mot et mer bærekraftig reiseliv. Ved godkjenning av bedrifter kan en stille tydeligere krav til miljø og ESG arbeid i den enkelte bedrift. Dette vil være svært krevende å oppnå kun ved en personlig godkjenning av guider.

Næringen har selv etablert et nasjonalt kvalitetssytem, Varde Opplevelseskvalitet. Varde gir en godkjenning av bedriftene basert på 145 kriterier som er hentet fra ulike internasjonale kvalitetssystemer og kan med små tilpasninger være nettopp den godkjenningsordningen Regjeringen nå vil utrede.