Pandemien snudde livet på hodet for mange. Noen av de endringene er i ferd med å reverseres, andre blir nok mer permanente. Som den økende bruken av hjemmekontor.

Det vil ikke gjelde alle yrker, men vil uansett stille både arbeidstakere og arbeidsgivere overfor nye utfordringer. Derfor la regjeringen i vår fram forslag til en ny forskrift for hjemmekontor.

Den gang sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten at målet var å «unngå en situasjon i framtiden hvor arbeidsgiver kan spekulere i å bruke hjemmekontor til ikke å ha fysiske lokaler og komme unna ansvar for arbeidsmiljø og yrkesskader».

Nå begynner høringssvarene å komme inn, og flere av dem er kritiske til forslaget. – Det er for puslete, sier leder i Akademikerne Kari Sollien til Aftenposten. Det pirker i regelverket når de burde tatt en helhetlig gjennomgang av reglene. Både Akademikerne og LO etterlyser en mer omfattende lovendring. De vil ha nye og mer detaljerte regler for blant annet skattlegging, forsikring og dekning av utgifter til utstyr som bredbånd.

Det arbeidstakernes organisasjoner frykter er at de ansatte blir prisgitt arbeidsgiverens vilje – eller mangel på sådan – til å dekke kostnadene ved nødvendig utstyr. – Hvis det ikke kommer på plass, frykter vi at mange arbeidsgivere utnytter hjemmekontorordningen for å spare penger.

Samtidig er det viktig at kravene til arbeidsgiver ikke blir så store at de velger å ha de ansatte på kontoret, sier Sollien. For det er en viktig balanse. For mange vil økt bruk av hjemmekontor gi økt frihet og jobbglede, så regelverket må ikke bli så rigid at denne muligheten fjernes.

Alt tyder nemlig på at det finnes et ønske blant mange arbeidstakere om et mer fleksibelt arbeidsliv framover. Utfordringen er å få det til å skje, uten å svekke deres grunnleggende rettigheter. Som arbeidsgivers absolutte ansvar for å ordne gode arbeidslokaler og godt arbeidsutstyr.

Når arbeidslokalet skal være ens eget hjem, skaper det helt nye utfordringer. Ikke minst fordi ulike hjem i ulik grad egner seg som arbeidslokale. Det samme gjelder forholdet mellom arbeidstid og fritid, som blir enda mer flytende om man jobber hjemmefra.

Det er derfor all grunn for regjeringen til å ta tilbakemeldingene fra arbeidstakerorganisasjonene på alvor. Den nye situasjonen er antakelig så ulik den gamle at det bør gjøre større og mer forpliktende endringer i regelverket enn det regjeringens høringsutkast legger opp til.

Selv om det haster med å få på plass et mer tilpasset regelverk bør regjeringen ta seg tid til å gjøre den jobben.