Kritikken mot regjeringens håndtering av koronarestriksjonene er økende. Den kommer ikke bare fra opposisjonen, men også fra egne ordførere, framstående jurister og folk flest.

Noe av det er antakelig uunngåelig, i en situasjon med stor usikkerhet og mange vanskelige avveininger. Men mesteparten av kritikken kan regjeringen takke seg selv for.

Dens kommunikasjon til befolkningen om de siste ukers utvikling av pandemien er i beste fall forvirrende, i verste fall står den til stryk.

Strategien synes å være å hele tiden skyve helsemyndighetenes råd foran seg, og holde kortene rundt egne vurderinger av situasjonen så tett inntil brystet som mulig.

I så måte var helseminister Ingvild Kjerkols opptreden i NRKs Debatten tirsdag talende.

Etter gjentatte ganger å ha bedt om avklaringer om hva regjeringen mener, slo programleder Fredrik Solvang oppgitt fast at "når det er behendig for deg så vektlegger du at det er ditt ansvar å ta en helhetsvurdering, når det er behagelig å skyve fagetatene foran deg, så gjør du det".

Her oppsummerer Solvang på en utmerket måte regjeringens problem; den framstår i stor grad som uten egne meninger om hvilke tiltak som er best for samfunnet som helhet.

Det er faktisk det som er dens oppgave; helsefaglige råd gjelder kun de rent medisinske virkninger av pandemien, og så må regjeringen veie det opp mot andre faktorer, som de negative, samfunnsmessige effektene av ulike tiltak.

Regjeringen hevder at den kontinuerlig gjør dette, men det er i praksis umulig å vite om det er sant eller ikke. Regjeringen har nemlig valgt å hemmeligholde hele det faglige grunnlaget de baserer sine vedtak på, inkludert hvilke konkret vurderinger den har gjort om smitteverneffekt versus skadevirkninger av de innstramminger som foretas.

Når regjeringen samtidig følger omtrent samtlige helsefaglige tilrådinger blindt, er det lett å mistenke at denne type avveininger knapt foretas.

I så fall er det Helsedirektøren og ikke regjeringen som styrer Norge for tiden, og det er en uholdbar, demokratisk situasjon. Bare mistanken om at så er tilfelle vil undergrave tilliten til vårt politiske system, en av de viktigste kvaliteter ved vårt samfunn.

Regjeringen kan svært enkelt rette opp i dette inntrykket; ved å offentliggjøre beslutningsgrunnlaget bak de tiltak man innfører.

Regjeringen Solberg begynte i januar i fjor faktisk å offentliggjøre grunnlaget for alle typer inngripende smitteverntiltak på regjeringens nettside. Det har ikke kommet oppdateringer på denne nettsiden siden slutten av april i fjor. Det bør nå skje raskest mulig.

I Debatten forsvarte Kjerkol seg med at det ikke er vanlig at regjeringer offentliggjør sine interne drøftinger. Men vi befinner oss ikke i "vanlige" tider.

Vi befinner oss i den største samfunnskrisen siden andre verdenskrig, som raskt kan utvikle seg til den verste tillitskrisen for en regjering i samme tidsperiode. Da blir det absurd å hevde at vi får vente på koronakommisjonens vurderinger i ettertid.

Det er nå vi trenger handling, skal tiltakenes legitimitet oppretteholdes. For den er nå i alvorlig fare.

SMB Norge planlegger allerede et massesøksmål mot regjeringen fordi heller ikke de får innsikt i beslutningsgrunnlaget for nedstengelsen av utelivet og NHO vurderer det samme.

Mens Aps ordfører i Oslo krever bedre dokumentasjon på at sprengt sykehuskapasitet kan begrunne å holde ansatte borte fra jobben. Raymond Johansen kaller de svar han har fått på det spørsmålet til nå "vage og intetsigende".

Regjeringen synes uten evne til å ta inn over seg alvoret i den situasjonen. I stedet henviser Kjerkol til at "mine jurister" har foretatt alle nødvendige vurderinger, og det bør folk slå seg til ro med.

Budskapet er altså: Stol på oss, og ikke still for mange ubehagelige spørsmål.

Det er et budskap man ellers forbinder med mer autoritære regimer, og det er i det hele en skremmende autoritær undertone i måten denne regjeringen så langt har møtt kravet om en åpnere og mer informert debatt med.

Regjeringen har fremdeles tid til å snu. Det første den kan gjøre er offentliggjøre beslutningsgrunnlaget for de tiltak man viderefører - og ikke viderefører - etter 14. januar.

Det er ekstremt vanskelig å se at det kan ha noen negative effekter.

Hvis så ikke skjer vil ikke bare kritikken mot regjeringen fortsette og vokse, tilliten til både den og tiltakene vil forvitre.

Det er noe av det vi har aller minst råd til i en pandemi som krever at vi står sammen.