Sitatet stammer fra den danske 1800-tallsforfatteren Vilhelm Bergsøe, men kunne like gjerne vært brukt om dagens regjering.

I stedet for å møte problemene rett på viser den en økende tendens til å skyve på dem, gjerne ved å sette ned en komite som kan "utrede" saken.

I mellomtiden får verden gå sin skjeve gang, uten inngripen fra landets øverste myndighet.

Særlig gjelder dette saker der de to regjeringspartnerne er på kollisjonskurs, enten det gjelder forholdet til EØS-avtalen, eller utenlandskabler.

Det begynte allerede i Hurdalsplattformen, der flere slike problemsaker ble sendt til "utredning". Og det har fortsatt siden, seneste i forhold til en mulig, kommende strømrasjonering i Norge.

Norge er et land som er unikt velsignet med store mengder ren energi. Å skulle måtte rasjonere denne energien må være et gigantisk nederlag for enhver regjering som ønsker å framstå som styringsdyktig.

For som kollega Skjalg Fjellheim har påpekt; å rasjonere strøm i Norge kan sammenlignes med å rasjonere sand i Sahara.

Slik sett vil strømrasjonering framstå som det ultimate nederlaget for dagens norske energipolitikk.

Dette er en politikk flere regjeringer har stått bak, men ansvaret havner uansett på denne regjeringens bord.

Det vil bli dens nederlag, og det vil bli et nederlag for den politikken de to regjeringspartiene har ført.

Billig og lett tilgjengelig kraft har vært en nøkkel til å skape arbeidsplasser, ikke minst i distriktene.

Det er derfor lett å skjønne at bare tanken på rasjonering av denne viktige innsatsfaktoren skremmer vettet av Senterpartiet, et parti som har bygget mye av sin suksess på å snakke om distriktenes behov.

Partiet har stupt på meningsmålingene siden de tok over makta, og er nå til og med mindre enn Rødt.

En av grunnene er åpenbart at Rødt har tatt en lederposisjon blant de partier som ønsker er ny energipolitikk.

Nå kaster Sps stortingsgruppe seg også på strømopprøret, ved å kreve stans i strømeksporten og et pålegg til energiselskapene om å spare på vannet i magasinene.

Dette er en 180-graders snuoperasjon fra Sps side. For bare ti uker siden var samme stortingsgruppe med på å stemme ned to forslag fra Rødt og Frp om nettopp å legge begrensninger på eksporten av strøm.

Et parti som derimot ikke har noen planer om å snu er Arbeiderpartiet og dets energiminister Terje Aasland.

Han vil i stedet vente på... hold pusten; nye utredninger!

Aasland har satt ned fem ulike komiteer for å utrede situasjonen i kraftmarkedet, og vil vente på resultatene fra dem.

Overfor Aftenposten utelukker han ikke at "det kan være aktuelt å innføre tiltak", men han vil først finne ut hva "utredningene" sier om saken.

Når kan så disse utredningene være klare? Snakker vi om dager, om uker? Vi snakker om måneder.

Aasland antyder at regjeringen vil konkludere på om tiltak er nødvendig i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023.

Det skjer i oktober. I mellomtiden forblir alt som før i kraftmarkedet.

Senterpartiets stortingsrepresentanter er nok mer på hjemmebane rundt ordtaket "mens graset gror, dør kua", men det bør heller ikke være ukjent for Ap-folk.

Likevel er altså deres svar på den voksende strømkrisen nok en runde med komiteer og utredninger, mens D/S Norge seiler mot strømrasjonering uten noen hender ved roret.

Arbeiderpartiets styrke var en gang realpolitisk innsikt, handlekraft og evnen til å få til brede løsninger i krisetider. Alt dette synes å mangle i dagens partiledelse.

Det er alltid en fordel å skaffe mer kunnskap om et emne, men når huset står i brann ligger ikke løsningen i å sette ned en komite for å utrede hvordan man best slukker branner.

Da slukker man brannen med de hjelpemidler man har til rådighet.

Alt tyder på regjeringen totalt har undervurdert kraften i det strømopprøret som har bygget seg opp i Norge, og som vil bli enda kraftigere om vi tvinges til å rasjonere strømmen til vinteren.

At Senterpartiet nå stirrer sperregrensa i kvitøyet har nok bidratt til at de til slutt innså alvoret.

Dermed risikerer Arbeiderpartiet å bli sittende alene igjen med ansvaret for en strømrasjonering. Hva det vil gjøre med partiets oppslutning kan kun framtida vise.

Men få av oss ønsker vel å stemme på Fanden, uansett hvor mange komiteer han setter ned?