Slik sett burde det kanskje ikke komme som noen overraskelse at ni av ti som har søkt om å få senskader etter covidsmitte registrert som yrkessykdom har fått avslag.

Covid-19 ble godkjent som en yrkessykdom i april 2020, for å sikre at helsepersonell som ble smittet på jobb kunne dekkes av en yrkesskadeforsikring.

Dette var bare uker etter at pandemien rammet oss med full styrke. Det var en akutt mangel på alle former for beskyttelseutstyr, likevel var helsepersonell forpliktet til å pleie pasienter som var smittet.

De var førstelinjehelter som risikerte eget liv og helse for å beskytte oss andre. Da skulle det bare mangle at de i det minste var forsikret.

Slik tenkte nok de fleste av oss den gang, politikerne inkludert, men altså ikke Nav i dag.

Og det er ikke slik at Nav er like kjipe med alle. Av det totale antall søknader om å få registrert en yrkessykdom får fire av ti ja. Når det gjelder de som har vært smittet av covid får altså bare en av ti søknaden innvilget.

Skrytet av førstelinjeheltene under pandemien var åpenbart kun det; skryt.

Når skrytet skal gjøres om til ytelser og belønning, enten det er i et lønnsoppgjør, eller i form av yrkessykdomregistrering, forsvinner viljen som isbiter i et champagneglass.

I motsetning til de meget gavmilde ordningene for næringslivsledere og bedriftseiere, som har adskillig bedre råd til champagne enn en sykepleier.

Nok en gang viser pandemien sin evne til å blottlegge maktforhold og klasseskiller i vårt samfunn, vise oss hvem som betyr noe og hvem som betyr lite for de som bestemmer.

Og det synes å gjelde helt uavhengig av om vi styres av en høyreregjering, eller av en regjering som sier den vil sette vanlig folk først.

Torsdag prøvde en statssekretær fra Arbeidsdepartementet å forklare skjevhetene på Dagsnytt 18; sjefen hans følte åpenbart ikke noe behov for å møte folk flest.

Hans hovedbudskap var at alt for mange koronasmittede har søkt om å yrkessykdomsregistrering, og at de som var misfornøyde med Navs avslag jo bare kunne klage.

Begge deler er nok korrekt, men svaret er også ekstremt arrogant.

Det viser seg riktignok at blant de som klager får fire av ti medhold, altså helt i tråd med gjennomsnittet for alle typer yrkessykdom.

Men alle de som til slutt nådde fram har gjort det med hjelp fra advokater.

De som ikke har penger eller andre ressurser til å skaffe seg slik hjelp er fortsatt sjanseløse. Blant dem finnes nok hovedtyngden blant såkalte "folk flest", mennesker hvis tur det visstnok nå skal være.

Statssekretær Stian Nyhus (Ap) hadde også an annen gladnyhet til de som har fått avslag; regjeringen skal sette ned et utvalg for å se på hele ordningen med yrkessykdom.

Tipper det fikk korkene til å fyke i været fra de champagneflasker Nav-klientene ikke har råd til.

Nye utvalg og utredninger synes i det hele å ha blitt denne regjeringens standardløsning på alle utfordringer. Særlig når det å faktisk gjøre noe kan avsløre uenighet mellom regjeringspartiene.

Dessverre for dem er store deler av velgermassen i ferd med å avsløre spillet, med påfølgende fall på meningsmålingene.

Regjeringens håp får være at det er lenge til neste valg og at velgerne innen da har glemt pandemien og hvem som ofret mest under den.

For en kjip regjering fortjener et kjipt folk. Og et raust folk fortjener ikke denne type regjering.