Regjeringen bryter ned tilliten mellom styrte og styrende,  som har gjort vårt samfunn til et av verdens beste  

Av
DEL

KommentarPopulistiske partier har vært i vekst over hele verden i etterdønningen av finanskrisen. Den alene kan ikke forklare populismens økende tiltrekning, men det er ingen tvil om at mange såkalt vanlige folk følte seg overkjørt av de økonomiske og politiske elitene den gang.

Først sørget finansbransjen for krisen, gjennom en helt ukontrollert lånevekst, så ble de samme bankene og deres ledere reddet med skattebetalernes penger, mens skattebetalerne selv satt igjen med regninga.

For mange ble det det endelige beviset på at de som sitter med makta kun er opptatt av å skaffe seg selv og sine venner størst mulig gevinst.

I dette jordsmonnet sådde populistisk politikere sine frø, og de blomstret raskt til et folkelig opprør mot det etablerte over store deler av verden. Det ga oss i neste omgang blant annet Brexit, Trump og Bolsanaro.

Nå er den norske regjering i ferd med å gjøre den samme tabben, ved å nekte å pålegge mottakere av statlige milliarder i krisestøtte å ta utbytte eller øke sine lederes lønninger og bonuser.

Begrunnelsen er i beste fall naiv; ifølge Sylvi Listhaug på Dagsnytt 18 torsdag er nemlig ikke dette nødvendig, da ingen uansett kommer til å ta unødvendig utbytte eller sko seg på støtten.

Hun har åpenbart intet lært av finanskrisen, eller så avslører hun ufrivillig sannheten om Frp; de er ikke et parti for folk flest, men for de økonomiske elitene.

Heller ikke de andre regjeringspartiene synes det er nødvendig å pålegge bedriftseiere noen som helst begrensing, i hva de kan gjøre med de milliardene de nå skal få. For de er jo så snille og ansvarsfulle.

Fakta er tvert at en rekke banker har varslet at de kommer til å betale enorme utbytter til sine aksjonærer. Det har også Aker, hvis direktør samtidig kne-ber staten om støtte så bedriften ikke går over ende.

Deres begrunnelse er at dette er overskudd fra 2019. Det har intet med denne krisen å gjøre. Man må vel være finansakrobat for å skjønne det resonnementet. Vi andre må først bruke opp det vi selv har tjent inn, før vi kan be andre om penger. Selv om vi tjente de pengene i fjor.

Nå signalisere flere av disse bankene at de kan snu, men det spørs hvor mange som faktisk gjør det, nå som regjeringen har gitt dem lov til å gjøre hva de vil.

Det alle pussigste i dette, både den gang og nå, er at de ivrigst tilhengere av kapitalismen er de som liker dens konsekvenser minst. I hvert fall når det fører til at investorer risikerer å tape sitt utbytte - om enn bare for et år. Da kreves det at staten stepper inn og tar regninga. Mens de som jobber i bedriften får klare seg som best de kan.

Økonomen Adam Smith, en ivrig tilhenger av det fri marked, hevdet at hver gang to eller flere bedriftseiere kom sammen begynte de øyeblikkelig å konspirer mot det fri marked for å sikre seg selv størst mulig utbytte.

Nå ser de ut til å ha fått den norske regjering med på laget, og de lover ikke godt for den store tilliten mellom styrte og styrende som har gjort vårt samfunn et av verdens beste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags