1. januar 2020 ble Hamarøy (1875) opprettet som ny kommune, bestående av kommunedel Tysfjord Vest og Hamarøy kommune (1849). Dette er et tilbakeblikk på hendelser, utviklingstrekk, konsekvenser og status for den nye kommunen.

Folkeavstemning i 1849 Hamarøy

Hamarøy kommune gjennomførte i 2016 folkeavstemning ift eventuell sammenslåing. Et klart resultat var primært å bestå som egen kommune. Alternativt som del av en større Nord-Salten kommune i en setting med en ny kommunemodell der også avstandsulemper måtte ivaretas.

Innbyggerinitiativ Tysfjord Vest

Kommunestyret i Tysfjord vedtok i januar 2017 at de ønsket sammenslåing med Narvik og Ballangen kommune. Fra Tysfjord Vest ble det tatt initiativ til et innbyggerforslag om sammenslåing med Hamarøy kommune. Dette var en legitim politisk tilnærming iht Kommune- og Inndelingslov. Det formodes at innbyggerforslaget ble støttet med konsultasjonsregimet ift samiske interesser, i alle deler av statsapparatet. Paradokset mellom innbyggerforslag sammenslåing og senere innbyggerforslag deling av Hamarøy, også en høyst legitim handling, gav diametralt motsatte lokalpolitiske handlinger og reaksjoner fra deler av befolkningen?

Telemarksforsknings anbefalinger ift mulig sammenslåing (2016)

Tydelige vurderinger og anbefalinger påpekte at strukturelle endringer ift helse, omsorg og oppvekst måtte gjennomføres, for spesielt, å oppnå realistiske strukturer, driftsnivåer og dermed akseptabel økonomi. Dette også sett i sammenheng med at Hamarøy og Tysfjord begge var Robek-kommuner. Ingen tiltak eller planer i ny kommune tilsier at anbefalingene er tatt til etterretning, tvert imot.

Fylkesmannens anbefaling

Daværende Fylkesmann anbefalte til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) sammenslåing av Tysfjord Vest og Hamarøy, til tross for at Hamarøy kommune primært ønsket å fortsette som egen kommune. Forslaget inkluderte anbefalinger om grensesetting. Departementets senere fastsetting av endelig grense skapte større utfordringer spesielt ift Narvik kommune, noe som også forsinket politiske prosesser og løsninger.

Forutsetninger for evt. sammenslåing

Innbyggere og politikere i Hamarøy oppfattet tidlig i prosessen at det gikk mot en styrt sammenslåing. Kommunestyret i Hamarøy utledet derfor forutsetninger for eventuell sammenslåing:

• tidligere års akkumulerte underskudd i Tysfjord kommune måtte være gjort opp

• Hamarøy kommune skulle ikke bære eventuelle erstatningskrav og følgekostnader, med

bakgrunn i forhold knyttet til tidligere Tysfjord kommune

• at særskilte midler ble stilt til disposisjon ved etablering av samisk forvaltning (senere bekreftet av Kommunal og Distriktsdepartementet (KDD) som Lulesamisk språkforvaltning

Ingen av disse er senere bekreftet eller oppfylt.

Intensjonsavtalen

Tysfjord og Hamarøy formannskap og kommunestyrer utledet en Intensjonsavtale for eventuell sammenslåing. Denne avtalen gav rammer og retningslinjer for arbeidet i fellesnemnda. Intensjonsavtalen slo blant annet fast at kommunesenteret i Hamarøy (1849) også skulle være det fremtidige kommunesenteret i Hamarøy 1875. Mye indikerer at det underliggende jobbes for to kommunesentra, noe som også berører flere sektorer og utviklingen av disse.

St. Prop 96s – endringer i kommunestrukturen

Hensikten og målsettingen bak proposisjonen var gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, bærekraftige og økonomiske solide kommuner, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati. Etter tre års virke i den sammenslåtte kommunen er det få, om noen av målsettingene som tilnærmelsesvis er oppfylt. Delingsoppgjøret er konkludert, økonomien hangler (større inntekter men også større underskudd), Robek-status til minimum 2025 og bærekraftig utvikling mangler på flere vesentlige samfunnsområder. Helhetlig samfunnsutvikling spriker, tilbakesteg i flere sektorer. Styrket lokaldemokrati ikke tilstede, lokaliseringsdebatter, benkeforslag florerer, dysfunksjonell lokalpolitikk i utakt, etterhvert mange uavhengige kommunestyrepolitikere som resultat av intern politisk uenighet i partier.

Departementets nedsatte Ekspertutvalg, utledet kriterier for nye kommuner over tema tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og kommunens demokratiske arena. Kriteriene ble definert med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon og økonomiske soliditet. Positiv utvikling for lokalsamfunn og kommune, høy politisk deltagelse og lokalpolitisk styring ble også fremhevet.
Ingen som følger utviklingen ift kommunestyret kan bekrefte at hensikt og kriterier blir oppfylt. Hamarøy 1875 har fått den mest tenkelige dårlige start og som bør være et tankekors for KDD.

Fellesnemnda (forberede og utvikle planer for ny kommune)

Arbeidet i fellesnemnda ble i stort gjennomført i god tone og med felles fokus. Imidlertid, tidlig i prosessen kom det frem at de økonomiske rammene for ny kommune ville medføre utfordringer. Parallelt med forberedelser på bred front ble det formulert et Utviklingnotat som beskrev utfordringer og behov. Dette ble fremsendt sommeren 2019 og burde fått statsapparatet til å reagere. Tidlige grep ift relasjoner og politikk kunne medført en annen og mer positiv utvikling!

Som del av fellesnemndas mandat ble det igangsatt delprosjekt Fornying og utvikling av lokaldemokratiet, ledet av undertegnede. Mandat, rammer og forutsetninger ble formulert basert på KS og KMD veiledere. I tillegg ble det gjennomført samlinger, høringer, deltagelse på seminarer og utveksling av informasjon om mulige veivalg mellom kommuner. KS ledet og modererte dette arbeidet. Avslutningsvis ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse med formål å få innspill fra innbyggere og politikere. Resultatene ble avlevert til utpekt sentralt fagmiljø. Ingen anbefalinger fra prosjektet har medført positive politiske utviklingstrekk i Hamarøy og sannsynlig er dokument- samlingen ikke realitetsbehandlet?

KMD fastsetting av Hamarøy som Lulesamisk språkforvaltningskommune

Dialog mellom varaordfører, statsforvalter og KDD våren 2022 avdekker at Regjeringen i statsråd 20. april 2018, innlemmet nye Hamarøy kommune i forvaltningsområdet for samisk språk med virkning fra 1. januar 2020. Dette ble gjort uavhengig av de prosesser som sameloven har fastsatt for dette saksområdet. Normalt er det en lang og omfattende prosess som skal ligge til grunn, og initiert av kommunen selv. Beslutningen om Hamarøy som Lulesamisk språkforvaltningskommune ble avgjort uten lokal innbyggermedvirkning!

Kommunevalget 2019

I ettertid av forberedelser og gjennomføring av valget kommer det klart frem at det spesielt i det samiske miljøet i Tysfjord Vest (bekreftet av flere myndighetspersoner og offentlig i flere sammenhenger), har utviklet strukturer og holdninger som mobiliserer, ivaretar og fremmer listekandidater ved valg.
35% av de stemmeberettige fra tidligere Tysfjord Vest fikk 12 mandater i kommunestyret mens 65% fra gamle Hamarøy fikk kun 5 mandater. I ettertid er det forsøkt via matematiske og andre begrunnelser, å bortforklare sammenhengene som gav dette resultatet. Valgdirektoratets kommentar, ikke ulovlig men svært uheldig. Således, valgets uheldige omstendigheter er årsaken til at Hamarøy kommune sliter med kommunikasjon, steile fronter og mistro mellom kommune- delene og spesielt mellom tidligere Tysfjord Vest og Hamarøy. Den kaotiske politiske situasjonen lider tilsvarende. Dette er det få om ingen som har gjort reelle forsøk på å løse opp. Samtidig som valgresultatet utfordres av blant annet innbyggerforslaget har mange innbyggere og politikere fra Tysfjord Vest etablert en bred front mot slik tilnærming. Noen opplever pågående og aggressiv hets og betegnelsen som samehater og rasist både i sosiale medier men også i politiske fora preger hverdagen i Hamarøy, også min! Observasjonen er at samisk bruk av «rasismekortet» virker mot sin hensikt hos det brede lag av innbyggerne i Hamarøy!

Invitasjon fra KDD om deling av Hamarøy kommune

Invitasjonen, datert 12. november 2021, gav bakgrunn og retningslinjer for prosessene i de kommuner som ønsket deling. Vedlagt invitasjonen var en statusbeskrivelse av nye Hamarøy gjort av KDD: «to Robek kommuner var omfattet av prosessen, delvis sammenslåing og delvis deling. Klarer ikke å levere. Er usikker på jussen. Inndelingsloven eller nye kommunelov». En kort og enkel beskrivelse men i prinsippet sammenfallende med mine betraktninger her. Budskapet fra KDD - Innbyggerne som ønsker deling, kan fremme forslag for kommunestyret gjennom et innbyggerforslag, jf. Kommuneloven. Det presiseres også at iht Inndelingsloven bør innbyggerne høres og at en lokal rådgivende folkeavstemning kan avholdes. I et intervju i avisa Nordland 23. november 21 svarte ordfører; skal delingsprosessen iverksettes, må høyst sannsynlig initiativet komme fra folket som bebor kommunen. Videre at kommunestyret sannsynligvis ikke kommer til å ta eget initiativ for en slik vurdering?
Jeg ble etterhvert invitert inn i «bevegelsen» som hadde startet forberedende dialog om deling. Motkreftene mot deling brukte begjærlig grenseformuleringene i innbyggerforslaget uten å fokusere på avmakten som ble søkt formidlet. Dette skapte spesielt en forsterkende samisk opinion. At jeg i denne prosessen ble pekt på som frontfigur for innbyggerforslaget ble også misbrukt i sosiale media og ikke minst lokalpolitisk. Jeg fikk tidlig informasjon om at Venstrelaget, som jeg var medlem av, ville stille mistillit til meg. I ettertid, gjennom (anti) politiske prosesser, blir det gjennomført nyvalg av kontrollutvalget, der jeg fjernes. En prosess som startet i Sosialliberale Venstre, av samisk representant og som samlet 9 av kommunestyremedlemmene fra Tysfjord Vest i opprop om nyvalg av kontrollutvalget – en nedrig handling og som ikke er det grunnleggende verdigrunnlaget i Venstre verdig. Heller ikke anvendelig ift Kommuneloven og som sammen med kommunestyrevedtaket burde vært lovlighetskontrollert av statsforvalter – det er ikke for sent!

Innbyggerinitiativet gav 479 underskrifter. I tillegg mange uttalte sympatisører men som av forskjellige årsaker ikke ønsket sitt navn offentliggjort på lister – i ettertid svært forståelig når en observerer reaksjoner og motkreftenes brede front mot innbyggerforslaget og enkeltpersoner. Behandlingen av innbyggerforslaget i kommunestyret 10. februar 22 fremsto som en nøye regissert forestilling med hensikt å så tvil om innbyggerforslagets berettigelse og samer som offer. Kommunestyret avviste noen form for realitetsbehandling av innbyggerforslaget og avviste samtidig folkeavstemning/høring. Mao – kommunestyret med politisk overvekt fra Tysfjord Vest opprettholder de dysfunksjonelle strukturer i Hamarøy kommune til tross for 479 underskrifter om behov for endringer.
I ettertid og gjennom denne fremstilling er det underlig at hverken kommune, statsforvalter eller departement (alle adressater av innbyggerforslaget) ikke har tatt kontakt med bevegelsen for forslaget? Gjennom dialog på alle politiske nivå kunne det vært avklaringer ift samhandling og samarbeid – i stedet er frontene sementert, hvorfor?

Svar på henvendelse om innbyggerforslag om deling av Hamarøy kommune

Svaret er datert 29. juni 2022, lovlig sent ift de beskrevne utfordringer, manglende avklaringer og behandling av innbyggerforslaget. I oversendelse av innbyggerforslaget ba vi KDD iverksette en folkeavstemning om tema deling, dersom kommunestyret konkluderte med et negativt vedtak, og slik at den representative folkemeningen i Hamarøy reelt ble hørt som Inndelingsloven åpner for. KDD presiserer: «Departementet kan på eget initiativ utrede spørsmål om deling, sammenslåing og grensejustering, jf. Inndelingsloven. For at departementet skal igangsette en utredning på eget initiativ må det foreligge konkrete og svært tungtveiende grunner for dette. KDD kan ikke se at det er tilfellet i denne aktuelle saken og tar dermed ikke initiativ til å utrede spørsmålet om mulig deling». Det fremkommer her tydelig at KDD ikke har oppfattet utfordringer og fastlåst politikk.

Paradoksene

Mange berørte forhold, les paradokser, knyttet til sammenslåingen av Tysfjord Vest og Hamarøy kommune må påpekes. Hvilke reelle avgjørelser har innbyggerne i Hamarøy 1849 hatt tilgang til ift å skape sin egen fremtid – nedenforstående opplisting bekrefter - ingenting?

• Anbefaling fra fylkesmannen om sammenslåing - ikke iht innbyggernes ønsker

• Folkeavstemningen i Hamarøy i 2016 ikke reflektert av daværende KMD

• Hensikt og kriterier for sammenslåing utledet i Prop 96s langt fra oppfylt

• KMD etablering av lulesamisk språkforvaltning unnlater innbygger deltagelse

• Telemarksforsknings anbefalinger ift mulig sammenslåing (2016) ikke fulgt

• Kommunestyrevedtak i Hamarøy ift forutsetninger for sammenslåing ikke hensyntatt

• Intensjonsavtalens bekreftelse ift kommunesenteret i Hamarøy (1849) utfordres!

• Delprosjekt Fornying og utvikling av lokaldemokratiet ikke hensyntatt

• Valgresultatet 2019 og de mange utfordringer ift ballansert politisk innflytelse

• Innbyggerinitiativet og manglende realitetsbehandling og avvist folkeavstemning

• Hverken kommune, statsforvalter eller departement har kontaktet bevegelsen ift dialog

• KMD svar på henvendelse om innbyggerforslag lovlig sent ift de beskrevne utfordringer, manglende avklaringer og behandling av innbyggerforslaget - KDD har ikke oppfattet utfordringer og fastlåst politikk!

Avslutning

Departementets svar på innbyggerforslaget er ikke forenlig, sett opp mot de vesentlige faktorer ift sammenslåing som innbyggerne i Hamarøy ikke har fått innflytelse på! Det foreligger konkrete og svært tungtveiende grunner for å se nærmere på politiske vedtak i statsapparatet og dette uten innbygger involvering. Dette bør utløse behov for et KDD initiativ til å utrede spørsmålet om mulig deling, alternativt en styrt inngripen av KDD for å løse opp en fastlåst politisk hverdag. Det synes som om Hamarøy 1849 primært har blitt brukt som plattform for særlig å fremme samiske interesser, i mindre grad for å utvikle den nye kommunen basert åpne lokaldemokratiske prosesser til gangs for alle innbyggerne. Det hele startet med innbyggerinitiativet fra Tysfjord Vest som pekte på en felles fremtid med Hamarøy. Med dette som målsetting var og er forundringen stor da vi erfarte at det politiske miljøet i Tysfjord Vest ikke evnet å legge av seg et årelangt politisk tankesett og praksis utviklet i tidligere Tysfjord? Dette er situasjonen for Hamarøy 1875!

Henstilling

Det er ikke for sent til å balansere politikk og tiltak! Begynn straks slik at innbyggere og velgere kan se fremover med tro på et godt indre liv i kommunen, aktivitetene må modereres av tredjepart, gjerne fra KDD selv! Partier bør nominere kandidater ut fra en nøkkel som kan gi balanse mellom kommunedelene og, vi trenger ikke flere mobiliserings valg. Her kan både statsforvalter og departement gi føringer og motivasjon. Alternativt – en mot mobilisering gjennom en felles liste fra tidligere Hamarøy er ikke ønsket, men kan fort bli en realitet!