Fastlegekrisen utvikler seg stadig. Hele Norge rammes av den, både bygd og by. I den siste tiden har det vært flere oppslag om hvordan krisen har rammet både Bodø og Hamarøy. Tidligere i sommer kunne man lese hvordan den har nådd Narvik, og lenge før det var Harstad hardt rammet. Tromsø har heller ikke sluppet unna og i min egen kommune, Evenes, har også krisen meldt sin ankomst. Kommuneoverleger, helseledere, og ikke minst innbyggere over hele landet er bekymret. Jeg og resten av Senterpartiet deler deres bekymring.

Fastlegekrisen har foregått i flere år nå. Tilbake i 2017 begynte alarmklokkene å ringe på nasjonalt nivå, da VG lagde et stort oppslag om saken. Når det i vår ble gjort opp status i krisen, viser det seg at den har eskalert ytterligere. Kun 57 av landets kommuner meldte om greie rekrutteringsforhold av leger, 83 meldte om store rekrutteringsproblemer. Faren for at hele fastlegeordningen kommer til å klappe sammen er høyst reell.

Dette skjer mens Høyreregjeringen med statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie i spissen, sitter og ser på. Krisen har blitt verre uten at tiltak har blitt gjort, eller de få tiltakene som har blitt gjort, enten kommer for sent eller er for små.

Dette er helt rystende. Til sjuende og sist er det våre innbyggeres liv og helse dette går utover. Krisen gir dårligere pasientbehandling på flere vis. En ting er at de fastlegene som er igjen, har et stadig økende arbeidspress, de har stadig dårligere tid til pasienten og blir i økende grad utslitte, som igjen går utover kvaliteten på den pasientbehandlingen de klarer å gi. Videre fører krisen til stadig hyppigere skifte av vikarleger, som ikke klarer å opparbeide seg den nære relasjonen og skaffe seg det hele bildet av pasienten, som det en fastlege over tid gjør. Dette igjen gjør at disse i flere tilfeller ikke klarer å like god hjelp som det en fastlege ville kunne klart.

Når vi vet at også psykiatrien sliter med kapasitet og rekruttering, hjelper heller ikke det på. Selv om det å løse fastlegekrisen ikke vil være hele løsningen på disse utfordringene, så er det en viktig del av den. Fastleger kan behandle mindre alvorlig psykisk sykdom og plager, samt har en viktig koordinerende rolle i sammensatte problemstillinger. Det krever dog tid, noe som er mangelvare for fastleger i dag.

Senterpartiet vil ha en løsning på krisen nå! Først og fremst vil vi øke basistilskuddet, pengene fastlegene får for å ha en fastlegeliste, slik at de kan få bedre tid til hver pasient uten at det går ut over inntekten. Vi vil også øke antallet LIS1-stillinger (tidligere turnus) slik at nyutdannede leger kommer raskere i gang på løpet mot å kunne bli fastleger. I tillegg vil det gi økt legekapasitet i kommunehelsetjenesten allerede på kort sikt, ettersom LIS1-legene må jobbe et halvt år der. Videre vil vi sørge for flere ALIS-stillinger, fastlegestillinger hvor man spesialiserer seg i allmennmedisin, og la staten betale for disse, slik at det blir mindre press på kommuneøkonomien. I tillegg vil vi styrke kommuneøkonomien slik at kommunene får råd til tiltak som holder på legene, rekrutterer nye og reduserer vaktbelastningen, slik som f. eks. nordsjøturnus som min egen kommune benytter seg av.

Sist, men ikke minst, vil vi gjøre noe med byråkratiet i fastlegeordningen og jobbe for at mer tid kan brukes på pasientarbeid framfor administrativt arbeid.