Torsdag startet Arbeiderpartiet sitt landsmøte, der rusreformen blir den store stridssaken. Regjeringens forslag om rusreform trenger Arbeiderpartiets støtte for å bli vedtatt, men Ap er delt. Nordland er blant fylkeslagene som sier blankt nei til avkriminalisering av kjøp, bruk og besittelse av narkotika til eget bruk – som er en grunnleggende del av regjeringens foreslåtte rusreform.

– Vi trenger ikke flere lovlige rusmiddel, sa Øystein Mathisen, tredjekandidat på Nordland Aps stortingsliste, til AN 13. april.

Det får Ida Gudding Johnsen (V) til å spørre om Mathisen har satt seg inn i hva rusreformen innebærer. Gudding Johnsen er stortingskandidat og politisk nestleder i Nordland Venstre.

– Fortsatt forbudt

– Han blander avkriminalisering og legalisering. Dette handler ikke om at narkotika skal bli et lovlig rusmiddel. Å gi inntrykk av det, er å forsøple debatten. Rusreformen handler om å gå fra straff til hjelp. Narkotika har stor skadeeffekt og skal fortsatt være forbudt. Politiet skal fremdeles ta salgsleddet og bruke tid, forhåpentligvis mer tid, på å ta bakmennene, sier Gudding Johnsen.

Venstre har jobbet hardt for å få på plass rusreformen. Frp og Sp er mot. Det er også KrF, men de vil stemme for som en del av regjeringen. Nå står og faller reformen med hvilken side et delt Ap lander på.

Øystein Mathisen sa til AN at han tenker at denne diskusjonen om straff og avkriminalisering er importert fra USA og den virkeligheten de har der.

– En hån

– Det er en hån mot dem som kjenner dette på kroppen, sier Ida Gudding Johnsen og legger til at det er 20 år siden strafferettsutvalget så på ruspolitikken og anbefalte avkriminalisering.

– Vi vet at trusselen om straff hindrer folk i å oppsøke behandling eller å søke hjelp når de er i en nødssituasjon – for eksempel har vært utsatt for voldtekt – fordi de har narkotika i lomma. Vi vet at terskelen for å oppsøke hjelp for sin rusavhengighet blir høyere og at straff fører til stigmatisering. Dette angår folk i Norge, og har gjort det i lang tid.

Straff og bruk

Narkotika skal fortsatt være forbudt, men mindre mengder til eget bruk skal ikke straffes. Ida Gudding Johnsen har forståelse for at folk kan frykte at det vil senke terskelen for å prøve narkotika.

– Mange er redde for det, og det har jeg forståelse for. Men all kunnskapen som er hentet inn rundt dette, viser at det ikke er sammenheng mellom straffenivå i et land og bruken av narkotika. Vi kan sammenligne med røyking – i Norge er det svært få unge som røyker, og det handler ikke om trussel om straff, men om regulering, kunnskap og holdninger. Rusreformen handler om å slutte med en praksis som skader de mest sårbare – utsatt ungdom og folk med rusproblemer.

– Samme argumenter

Øystein Mathisen sier at han forstår at det er forskjell på avkriminalisering og legalisering.

– Men mange som argumenterer for avkriminalisering, bruker de samme argumentene som dem som er for legalisering. Og jeg er redd for at generell avkriminalisering vil senke terskelen for å prøve ut narkotika, spesielt for de unge. Jeg er enig i at vi trenger mer helsehjelp framfor straff for rusavhengige, men en generell avkriminalisering er jeg svært bekymret for.