Gå til sidens hovedinnhold

Reagerer på dårlig kildesortering i Salten: – Bare 30 prosent av restavfallet var faktisk restavfall

Artikkelen er over 1 år gammel

IRIS har analysert avfall. Resultatet er ikke veldig positivt.

IRIS Salten har analysert avfall fra Salten-væringer. Resultatet tyder på at folk i Salten fortsatt har en lang vei å gå når det kommer til kildesortering. I restavfallet fant de blant annet store mengde matavfall og et berg av husholdningsplast.

– Det er jo ikke akkurat den hyggeligste jobben vi gjør når vi dissekerer restavfallet fra rundt 40 abonnenter i Bodø som har egne dunker ved boligen. Men det er eneste måten vi kan få nøyaktig informasjon om hva avfallet inneholder, sier daglig leder Monica Tennfjord i Iris Service i en pressemelding utsendt fra IRIS mandag ettermiddag.

1.000 tonn plast i feil dunk

Analyseringen finner sted hos Iris i Vikan. I et hjørne i papir-hallen har gjengen rigget seg til med sorteringsbenk og dunker til 17 ulike avfallstyper. Her rives hver eneste pose opp og innholdet gås igjennom før det deretter havner i rett dunk.

– Plasten veier ikke så mye, men tar mye plass. Jeg er sikker på at mange kunne gått ned en størrelse på restdunken ved å bli flinkere å sortere ut plastemballasjen. Det vil gi en god miljøgevinst, men også økonomisk gevinst fordi avfallsgebyret regnes ut fra størrelsen på restavfallsdunken.

– Plasten vi samler inn i Salten har en høy kvalitet og blir brukt i produksjon av nye plastprodukter. Det er langt bedre for klima og miljøet enn å brenne den sammen med restavfallet. Hvert år havner rundt 1.000 tonn husholdningsplast i restavfallet. Det tilsvarer 40 millioner sjampoflasker i restavfallet, sier Tennfjord.

Bare 30 prosent av restavfallet var faktisk restavfall

Også Ingrid Schistad Berg er overrasket over hvor mye avfall som kunne vært sortert ut fra restavfallet.

– Over 20 prosent av det vi nå har gått igjennom kunne vært kastet i matdunken. Hvis alle husholdningene i Salten sorterer som dette, vil mengden matavfall i restavfallet i løpet av et år kunne bli til nok kompostjord til å fylle Glasshuset i Bodø med et dekke på ti centimeter, sier hun.

Også en god del papp og papir, som enkelt kunne vært sortert ut, har havnet i restavfallet.

– Folk i Salten er flinke til å sortere ut papp og papir, derfor overrasker det litt at hele sju prosent av den mengden vi analyserte var papp og papir. Sju prosent av den totale mengden restavfall tilsvarer 420 tonn, som i stedet for å brennes kan brukes til å lage ny emballasje og papirprodukter.

– Det samme gjelder for glassemballasje og hermetikk der det hver dag lett kunne blitt sortert ut hele 1.150 kilo for hele Salten. Det er omtrent vekten av en vanlig personbil. Så selv om vi er nesten verdensmestre i kildesortering, har vi fortsatt mye å gå. Det var faktisk bare rundt 30 prosent av den totale mengden vi analyserte som var restavfall. Vi har et godt stykke å gå. Et krevende, men realistisk mål å jobbe etter er 50 prosent reduksjon av restavfallet, sier Schistad Berg.

Dårligere sortering i fellesanlegg

Iris har også gjort analyse av restavfallet fra tre ulike borettslag i Bodø som har oppsamling under bakken.

– Vi vet at det jevnt over er dårligere sortering i fellesanlegg enn hos husholdninger med egne dunker. Det viste også analysen. Hele 30 prosent av alt restavfallet var matavfall. Det var også mye papp og papir og glassemballasje og hermetikk.

– Dette forteller at vi må fortsette det gode arbeidet med å informere for å få til holdningsendringer hos husholdningene. Og da spesielt hos dem som kaster avfallet i fellesanlegg. Det handler om felles ansvar for ei bedre framtid. Og der kan vi alle gjøre litt, sier Tennfjord.

Kommentarer til denne saken