Gå til sidens hovedinnhold

Qatar-boikott: Hva er egentlig alternativet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

17. juni skal Bodø/Glimt behandle spørsmålet om boikott av VM i Qatar på ekstraordinær generalforsamling. I rapporten fra NFF-utvalget som har tatt stilling til boikott-spørsmålet, går flertallet imot boikott som virkemiddel, med begrunnelse at dette lukker dørene for videre dialog og muligheter til å stille tydelige krav overfor FIFA og styresmaktene i Qatar. Rapporten tar imidlertid verken stilling til hvor grove overtramp vi kan akseptere fra Qatars side, eller hvordan et vedtak om å ikke boikotte mesterskapet vil skade troverdigheten til kravene vi stiller.

Nylig sendte de nordiske fotballforbundene et felles brev til FIFA hvor de legger fram en rekke krav til endring. Det mest påfallende med dette brevet er mangelen på tidsfrister og hva som skjer dersom FIFA ikke etterkommer dem. Dette har blant annet RAFTO-stiftelsen advart mot: hvis vi aldri trekker opp en grense for hva vi kan akseptere, blir alt akseptabelt.

Dersom NFF og de nordiske forbundene i stedet hadde foreslått å gi FIFA en konkret tidsfrist, og at boikott blir konsekvensen dersom vi ikke ser resultater, ville situasjonen vært en annen. Men dette har ikke NFF vist noen tegn til å gjøre. Derimot søker de et vedtak som sier at boikott ikke er egnet virkemiddel, uten å koble det til hvor ille situasjonen for migrantarbeiderne i Qatar måtte bli.

Og verre har den blitt: Etter at NFF-rapporten ble publisert, arresterte styresmaktene i Qatar en fremmedarbeider som skrev sju blogginnlegg om forholdene i landet. Han risikerer fortsatt opptil ti år i fengsel. Det er kommet fram at arbeidere fortsatt får slavekontrakter etter senere tids lovendringer. Hvordan skal vi ellers tolke dette enn som at Qatar tester grenser? De vil se om det holder med fine ord for å unngå konsekvenser – og det gjør det, enn så lenge.

NFFs tillit til at det er tilstrekkelig å gjøre FIFA oppmerksom på problemene (som om de bare har glemt å følge med), ser heller ikke ut til å rokkes av at FIFA-president Gianni Infantino stiller opp i en PR-video for menneskerettighetsverstingen Saudi-Arabia, men derimot ikke har tid til å svare NRK på spørsmål rundt migrantarbeidere og Qatar-VM.

FIFA kalte derimot NFF inn til møte med generalsekretær Fatma Samoura da klubbenes boikott-ønsker ble kjent, hvor det ble klart at organisasjonen slett ikke er interessert i å lytte til grasrota i norsk fotball, men derimot vil presse forbundet til å legge bort boikott-planene en gang for alle. Trusselen om boikott er altså et virkningsfullt pressmiddel både mot NFF og FIFA. Om denne trusselen forsvinner, mener norske supportere at dialogen vil bli en ren PR-øvelse for NFF, FIFA og myndighetene i Qatar. Kjedelig at vi ikke nådde igjennom, dere, men det viktigste er å delta.

Vi må forresten ikke glemme at NFF nærmest blir hudflettet for unnfallenhet i rapporten fra sitt eget utvalg. Det påpekes at forbundet ikke har prioritert dette arbeidet, og at det er « ... meget uheldig at NFFs øverste ledelse i 2010 uttalte at tildelingen til Qatar var riktig, og at NFF først i 2013 for første gang uttrykte bekymring over manglende respekt for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i Qatar.»

På de 7 årene som har gått siden da, har denne bekymringen resultert i fint lite annet enn en T-skjortemarkering som ikke engang nevner Qatar direkte. Dette er noe landslagssjef Solbakken og spillerne gjør på egen hånd, mens NFF-ledelsen virker mest opptatt av å ha ryggen fri overfor FIFA og ikke miste egne posisjoner og innflytelse over norsk fotball. Dette er ikke spesielt tillitvekkende, for å si det forsiktig.

Boikott av Qatar-VM er ikke et mål i seg selv, men et kraftig virkemiddel. Det kommer fort en dag hvor for eksempel Hviterussland vil bruke fotballen til pynte på sitt dårlige rykte. Da vil de huske hva som skjedde rundt Qatar-VM. Derfor holder det ikke å si hva vi mener. Vi må også vise at vi mener det vi sier.

Kommentarer til denne saken