Når du er hos psykologen og snakker om alt det vonde. Du tror psykologen og du deler det, men med en gang timen er over og du går ut av rommet, så er du igjen alene med det! Å være alene med skikkelige psykiske problemer, så kan du ikke dele selve alene!

Uansett hvor du snur deg, så kan ingen forstå hvor alene du er! Du kan møte varme og omsorg, men ingen kan forstå hvorfor du sier du er alene! Man kan ha 100 snille mennesker rundt seg, som er glad i deg, men sier du fremdeles du er alene, så kan det vekke sinne i de rundt deg! De vil si du er selvopptatt og egoistisk....da er sjansen veldig stor for at du skyver dem bort fra deg selv! Folk må ha vært der for å forstå!!

Ingenting er så alene som alene... derfor skyver de fleste av oss bort... vi sier vi har relasjons problemer. Alene dreper... og det er så ubeskrivelig vondt når noen av oss velger å dra i forkant. Mange har prøvd å ta sitt eget liv og blir så deprimert når vi ble reddet. Mange håper på en bedre dag, vi tenker: i dag blir en bedre dag! Nei, ikke alltid! Ofte ingen ny, god dag! Om igjen, om igjen! År etter år!! saken er:

Jag søker en med vingar.

som kan redda meg,

en som kan forstå...