Mamma Marita (35) raser: - Forslaget er utrolig og skremmende

Marita Rendal slet med to fødselsdepresjoner. Nå er hun redd for at de nye forslagene om å sende mødre hjem noen timer etter fødsel vil være med på å sette fler i samme situasjon.

Marita Rendal slet med to fødselsdepresjoner. Nå er hun redd for at de nye forslagene om å sende mødre hjem noen timer etter fødsel vil være med på å sette fler i samme situasjon. Foto:

DEL

På ti år har den gjennomsnittlige liggetiden etter fødsel på norske sykehus sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Når den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus står klar i 2022 er planen at 40 prosent av de fødende skal bli sendt hjem seks til åtte timer etter fødsel. Det samme timeantallet gjelder også det nye sykehuset på Ullandhaug i Stavanger som skal stå klart i 2023. 

Marita Rendal (35) var en av seks norske kvinner som årlig får fødselsdepresjon. Hun mener at utviklingen av barselomsorgen går i helt feil retning.

– Jeg syns forslagene er helt utrolige, og det er enda mer utrolig at de faktisk har tenkt til å gjennomføre det. Alt skal være så effektivt og gå på bekostning av kvalitet, og hvem er det som får svi for det? Jo, det er familien, mor og barn. Forebyggende tiltak koster mindre, men staten velger likevel at man heller skal bruke mer penger på å rydde opp når konsekvensene inntreffer. Jeg syns det derfor er skremmende at dette er veien Norge, verdens beste land, velger å gå i 2018. Det er på ingen måte et framskritt i utviklingen, sier hun.

Les om Maritas historie her: Marita hadde gledet seg til de gode dagene. Men de ble uforståelig vanskelige

Rekker å gjøre stor skade

I en studie gjort blant 1036 kvinner ved ni ulike helsestasjoner i Norge i 2017. Der kommer det fram at hver sjette nybakte mamma strever med psykiske plager etter fødsel. Tidligere depresjon, søvnmangel, komplikasjoner med fødsel eller barnet, dårlig sosial støtte og ammeproblemer er faktorer som ofte utløser depresjon, viser forskningen.

– Fra 2001 og fram til i dag har antallet kvinner som strever i denne livsfasen nesten doblet seg. Det er en dramatisk økning, og jeg kan ikke la være å koble dette til dårligere offentlig barselomsorg, kortere liggetid på sykehus etter fødsel, færre jordmødre og dårligere beredskap med ammehjelp ute i kommunene, sier professor Malin Eberhard-Gran, professor og spesialist i samfunnsmedisin ved Akershus universitetssykehus til NTB.

Marita er sammen med Lena Engelsen grunnlegger av Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel. Hun mener at statistikkene viser klart og tydelig at forslaget har en konsekvens.

– Hvor mye mer bevis trenger dem for å skjønne at det å sende mødre hjem etter seks til åtte timer ikke er en god idé, spør Marita og fortsetter:

– Man merker ikke selv at man har fødselsdepresjon, men når man endelig skjønner det så har man allerede rukket å gjøre så mye skade. Det tok tre til fire måneder etter fødselen at jeg forsto at jeg hadde fødselsdepresjon, og på den tiden rakk jeg å gjøre mye fælt. Det er bare flaks at jeg har tre barn i dag og ikke ett.

Tar tid å lande

Marita fikk fødselsdepresjon etter sin andre og tredje fødsel. Tiden etter sin første fødsel gikk imidlertid bra, men Marita forteller at det likevel ikke var bare-bare å hoppe inn i det vanlige livet igjen.

– Du har vært igjennom en av de største tingene i livet – du har laget et menneske, da tar det tid å lande. Du er ikke mentalt klar for å ta kontroll over deg selv eller babyen de første dagene, selv om det kanskje kjennes sånn der og da. Som førstegangsmor vet man ikke hva som skal skje eller hvordan ting skal være, man vet ikke om man har dusjet eller spist, og alt av hormoner skal falle på plass. Hjelpen man får på sykehuset etter fødselen er derfor gull verdt, sier Marita.

Hun er redd for at det nye tilbudet vil gå ut over dem som bor i kommuner der det ikke er tilstrekkelige støttetilbud når man kommer hjem.

– Hvem vil ha ansvaret for disse mødrene? Og hva blir konsekvensen dersom de ikke får tilstrekkelig med oppfølging? Frem til den dagen man kan få lik oppfølging hjemme som man ville fått på sykehuset, så er dette forslaget helt uaktuelt, sier hun.

– Ulike behov

Klinikksjef, Nina Jamissen på Nordlandssykehuset har ansvaret for alle fødesteder med tilknytning til Nordlandssykehuset. Hun understreker at det ikke er noen som har sagt at kvinner kommer til å sendes hjem dersom det ikke finnes et mottaksapparat som vil ta de imot.

– Jeg kan ikke uttale meg om situasjonen noen andre steder enn her, men på Nordlandssykehuset har vi ikke hatt noen nedgang i antall liggedøgn. Mødrene ligger i gjennomsnitt i overkant av tre døgn etter fødselen, og slik har det vært de siste ti årene, sier hun. 

Nina forteller videre at den nye føde- og barselavdelingen på Nordlandssykehuset kun vil ha enerom, og at dette er noe som kan bidra til at de ferske mødrene vil kunne hvile seg bedre og at muligens vil trenge kortere tid på sykehuset.

– Alle fødende har forskjellige behov, og det er derfor viktig å kartlegge og legge til rette for dem. Noen ønsker å være en stund på sykehuset etter fødselen, mens andre ønsker å reise hjem. Målet vårt er uansett at man skal være rustet og forberedt på hva som venter dem når de kommer hjem, sier hun.

Artikkeltags