Slik har det vært siden menneskeheten gjorde sin aller viktigste oppfinnelse, skriftspråket og nesten umiddelbart tok det i bruk for å klage over en verden i forandring.

Siden har nesten alle innovasjoner vært møtte med skepsis. Mye av dette har vært en sunn skepsis. For selv om teknologien i seg selv kan være nøytral, er bruken av den det aldri.

Da øksa kom var den til stor nytte for alle som skulle rydde skog, bygge hus eller hugge ved. Så oppdaget man at den også var svært velegnet til å hogge hodet av folk med...

Vi går akkurat nå gjennom den største teknologiske omveltningen siden den industrielle revolusjon, og bruken av data har potensial til å endre våre samfunn like mye.

Det er derfor naturlig at mange sider ved den nye datateknologien skaper bekymring, ja, til og med frykt.

For dette er en teknologi som ikke bare endrer arbeidslivet vårt, den endrer hele livet vårt.

Ikke minst gjelder det oppvekstvilkårene for våre barn, som er totalt forskjellig fra da jeg og resten av min generasjon vokste opp.

Ja, selv unge foreldre vil i stor grad ikke kjenne seg igjen i den teknologiske virkelighet deres barn må forholde seg til, enten det er på skolen eller i leken.

Det er derfor ikke rart at mange foreldre nå slår alarm om de de oppfatter som overdrevet skjermbruk i skolen.

Et eget foreldreopprop på Facebook har i løpet av en måned fått over 13.000 medlemmer som problematiserer dagens vektleggingen av såkalt digital kompetanse i undervisningen.

Både i forhold til hva datateknologi kan eksponere barna for, og dens effekt på barnas læring.

Det mange frykter er at undervisningen stort sett består i at barna får utlevert en ipad, for deretter på egen hånd å skulle utforske dens muligheter og mysterier.

De etterspør både en bedre plan for utnyttelse av den utdelte teknologien og bedre kompetanse blant lærerne som skal veilede barna i bruken.

Dette er svært relevante innvendinger i en tid der presset på både lærer og elever bare øker.

Da vil det åpenbart være fristende for enkelte å se teknologien som en erstatning for menneskelig læring, og ikke et supplement til den.

I så tilfelle vil teknologien ikke føre til at barna lærer mer, men mindre.

Det har med måten store deler av datateknologien fungerer

på. Den er på mange måter selvlærende, det vil si at om elevene knekker visse koder kan de la teknologien gjøre jobben hjernen ellers ville gjort.

For eksempel er mye bygget opp gjennom såkalte multiple-choice- løsninger.

Det vil si at du nokså mekanisk kan trykke på ulike knapper til rett løsning dukker opp, uten at skjønner hvorfor den er rett, eller hvordan du selv kan resonnere deg fram til ulike løsninger på sammensatte problemer.

Slik kan nok et barn lære seg hvordan akkurat denne datateknologien virker, men ikke hvordan det kan utvikle sin egen hjerne og evne til kreativ tenkning.

Som med så my ny teknologi er ikke problemet teknologien i seg selv, men hvordan den brukes.

Slik problemet med skjermtid heller ikke er skjermtida i seg selv, men hva den brukes til.

Selv får jeg på mine mobile enheter med jevne mellomrom en oversikt over min skjermtid sist uke.

Det kan variere mye, men sier egentlig lite.

For eksempel bruker jeg mye tid til å lese bøker på min ipad. Ville jeg brukt tida bedre, eller fått mer kunnskap om jeg leste dem på papir?

På reise hender det at jeg ser både filmer og tv-serier på den samme padda. Ville jeg brukt tida bedre, eller fått mer underholdning ut av det om jeg så dem på fast-skjermen hjemme?

Svaret på det er nok et nei, og slik er det egentlig med barnas skjermbruk også.

Noe av den er sunn, andre deler skadelig og blir det for mye av den går det ut over andre aktiviteter barn trenger å delta i, selv om skjermbruken ikke skader dem i seg selv.

Det er denne balansen både foreldre og skole bør etterstrebe.

For å finne den balansen trenger vi verken overdreven frykt, eller naiv optimisme.

Bruken av våre datateknologi må styres, slik vi styrer bruken av all annen teknologi.

Å la en elev sitte alene med en ipad er slik sett som å la ham sitte alene med ei øks.

Vi må se på begge deler med samme sunne skepsis, samtidig som vi innser at begge deler er svært så nyttige redskaper.