Gå til sidens hovedinnhold

Problemet er ikke at Nato invaderte Afghanistan, men at de ikke kom seg ut lenge før

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er USAs lengste krig gjennom tidene. Og Norges. Norske spesialstyrker var involvert i invasjonen av Afghanistan omtrent fra før den fant sted, og siden 2004 har vi hatt en regulær, militær tilstedeværelse der.

I sommer var det slutt, og pr. nå er Norges eneste tilstedeværelse sanitetspersonell ved feltsykehuset på Kabuls internasjonale flyplass. Nå er også deres dager talte, etter at Taliban har inntatt hovedstaden.

Alle som kan slåss for å komme seg ut av landet så raskt som mulig, og foreløpig ser Taliban ut til å la folk reise.

De av oss som er gamle nok husker ennå bildene fra Saigon våren 1975. Helikoptrene som tok av fra den amerikanske ambassadens tak, mens desperate mennesker sloss om en plass om bord.

Slik sluttet USAs lengste krig til da, og slik slutter også denne. Med nederlag, flukt og desperasjon. Ikke minst for de som heller ikke denne gang får plass om bord i helikoptrene.

Det er de som må leve med gjenkomsten av et nattsvart, middelaldersk tyranni. For lite tyder på at Taliban er blitt mildere stemt overfor modernitet og menneskerettigheter enn de var før invasjonen.

Det er derfor all grunn til å spørre: Var det verdt det? For Norge? For Afghanistan? For verden?

Det endelige svaret må vi antakelig vente på, men alt i 2016 slo det regjeringsoppnevnte Afghanistan-utvalget fast at betydningen av Norges innsats i hvert fall hadde vært minimal. Bortsett fra å fremstå som en god alliert av USA.

Det var slett ikke uviktig i septemberdagene 2001. Al Qaida er intet land, men terroristenes angrep på USA hadde ikke vært mulig uten de baser Taliban hadde gitt dem i Afghanistan.

Dermed førte angrepet til at Nato-paktens paragraf 5 ble tatt i bruk, for første og hittil eneste gang. Den sier at et angrep på ett Nato-land er et angrep på alle.

Norge var dermed forpliktet til å støtte USA, hvordan kan vi ellers kreve at de skal hjelpe oss om vi angripes? Det foran nevnte Afghanistan-utvalget - som altså er svært kritisk til resultatene av Norges engasjement - er da også klar på at det folkerettslige grunnlaget for invasjonen, og Norges deltakelse i den var ubestridelig.

De virkelige problemene oppsto etter hvert. Først ved at USA tok øynene av ballen, og innledet en meningsløs invasjon og okkupasjon av Irak. Deretter ved at man etter at Taliban var nedkjempet endret okkupasjonens formål fra terrorbekjempelse til nasjonsbygging.

Det er lett å forstå hvorfor, og de som nå bekymrer seg for skjebnen til afghanske kvinner hopper ofte bukk over at de uten invasjonen også ville levd de siste 20 årene under et islamo-fascistisk terrorregime.

Forsøket på nasjonsbygging ovenfra var likevel en tabbe, og et utslag av vestlig overmot.

Den største tabben var likevel at USA og Nato aldri utviklet noen exit-strategi for engasjementet i Afghanistan. Det vil si, da den endelig kom var det for sent.

I stedet for å starte forhandlinger med Taliban mens de var relativt svake militært sett, ventet man så lenge at de i realiteten hadde vunnet krigen. Uten internasjonal støtte kollapset da også den afghanske hæren som det berømmelige korthuset.

Mangelen på en tidlig exit-strategi førte også til at krigen trakk ut og trakk ut, og skapte et stadig mer krigstrøtt amerikansk folk. Slik det gjorde den gang USA måtte forlate Sør-Vietnam i panikk.

Afghanistans framtid er usikker. Mye tyder på at Taliban igjen åpner grensene for sine trosfeller i IS. Da USA brått reduserte sin tilstedeværelse i Irak, inntok IS raskt store deler av landet, med en påfølgende terrorbølge i vestlige land.

Det førte til en ny invasjon, og nedkjemping av kalifatet. Skjer det samme i Afghanistan kan Natos tilbaketrekning bli kortvarig der også.

I så fall bør man ha lært én ting av de 20 årene med okkupasjon som nå er avsluttet: Invasjoner for å stoppe terror virker, okkupasjoner for å bygge land er dømt til å mislykkes.

Ikke minst i et land som er så ulikt Vesten som Afghanistan. Den norske Afghanistan-kommisjonen sier det slik: Den massive innsatsen har i liten grad vært basert på kunnskap om Afghanistan og lokale forhold, kultur, historie og konfliktlinjer.

Det bidro sterk til å skape USAs, Natos og Norges endelig nederlag, og verken vi eller Afghanistan har råd til at samme feilen gjøres igjen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.