Den 25. juni 2020 besluttet regjeringen ved nærings- og fiskeridepartementet og privatisere lovgivningsarbeidet for å spare staten for penger og brysomme høringsuttalelser under det fantasifulle begrunnelsen av at det er behov for en ny foreningslov som skal være kort, lett å forstå og regulere de mest sentrale spørsmålene i foreningslivet, foreninger har stor betydning i Norge. Det frivillighetsbaserte, sivile samholdet organiseres hovedsakelig gjennom foreninger. Samtidig brukes foreningsformen som grunnstruktur i en rekke andre sammenhenger».

Anbudsdokumentet er offentliggjort på nettstedet DOFFIN under «Juridisk bistand – Utarbeidelse av forslag til ny foreningslov», med frist til 16.7. 2020 for å melde sin interesse.

Kun to team har meldt sin interesse. Det er «team Knudsen, bestående av Bahr-veteran Gudmund Knudsen, professor Geir Woxholt, høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg og Wikborg Rein-advokat og PhD Hedvig Bugge Reiertsen». Det andre teamet er «Team Schjødt, bestående av Schjødt-partnerne Tore Fjørtoft og Hugo Matre». Oppdraget for det teamet som vinner anbudet skal skrive en ny foreningslov på nynorsk. Mine understrekninger

Det er første gang i nasjonens historie et en regjering, uansett valør, har valg å privatisere lovgivningsarbeidet. Det rokker ved rettsstatens prinsipper om at det er statens oppgave å utforme nasjonens lover gjennom åpne, uavhengige og inkluderende prosesser, og ikke tilfeldige valgte private interessenter gjennom forretningsmessige anbudsprinsipper. Som dessuten kan instrueres til å skrive akkurat det oppdragsgiver (departementet) måtte mene. En slik form for lovgivningsprosess vil også langt på vei eliminere betydningen av høringsrunder og dens betydning for det endelige lov.

Selv om, slik departementet uttrykker det, er en lov på et lite område, må borgerne nå være på vakt. Hvis borgerne nå ikke protesterer overfor regjeringen, for denne form for privat lovgivningsarbeid, må man være forberedt på at slik privat lovgivningsarbeid vil spre seg til andre rettsområder. Dermed har man ikke lenger en åpen og uavhengig lovgivningsprosess, og veien er dermed lagt åpen for et diktaturstat.