Ideologiske prinsipper bør ikke stå i veien for utvikling av fremtidens barnehager. Det vil både gi et dyrere og dårligere tilbud. La oss heller jobbe for å skape enda bedre barnehager for barna og familiene deres. Stine Hjerpbakk i Manifest Tankesmie har misforstått Agenda Kaupangs konklusjon om kostnader i barnehagesektoren. Og hun har åpenbart glemt at lovverket stiller like krav til alle barnehager, uansett eierform. Hennes kritikk av meg og PBL i AN 28. september blir derfor meningsløs.

Først av alt: PBL er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for alle typer private barnehager. Alle medlemmene – uansett størrelse og organisering – skal bli like godt ivaretatt. Og i sentrum for all vår aktivitet er barnas beste. Jeg lever godt med usaklige påstander om PBLs motiver fra folk som enten ikke vet bedre eller bevisst fordreier virkeligheten. Derimot reagerer jeg når Hjerpbakk tar til orde for å forby barnehager organisert som selskap. Det er både historieløst og uansvarlig.

La oss spole litt tilbake: I 2001 gikk mindre enn fire av ti barn mellom ett og to år i barnehage. Tusener av foreldre – oftest mødre – hadde valget mellom å bli hjemme og å sette barnet sitt til en dagmamma helt uten pedagogisk kompetanse. Situasjonen var ikke god, aller minst for barna. Øystein Djupedal fra SV og Siv Jensen fra Frp inngikk i 2003 et samarbeid som førte til en sjeldent vellykket reform. Allerede i 2010 gikk åtte av ti barn mellom ett og to år i barnehager. De lekte og utviklet seg sammen med andre barn i trygge omgivelser med pedagogisk innhold og høyt kvalifiserte voksne.

Daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) uttalte følgende i 2008: «Det hadde ikkje vore mogleg å få til den utbyggingstakten utan at det hadde vore pengar å tene på det, og mogleg for private barnehagar å kome på banen.»

Så er det riktig at det er færre ideelle (typisk foreldredrevne) barnehager i 2020 enn for 20 år siden. Dette er ikke unaturlig. Mens mange familier tidligere måtte starte barnehage selv for å få barnehageplass, er retten til plass nå lovfestet. Mange velger derfor å overlate ansvaret som følger med det å drive barnehage til noen andre. I hvilken grad dette truer mangfoldet, er et annet spørsmål. Mer enn to av tre barnehager som har registrert en profil (friluftsbarnehager, gårdsbarnehager etc.), er private. Hvis det er mangfoldet man er bekymret for, er det lite tyder på at en re-kommunalisering av sektoren er veien å gå. Det er selvfølgelig viktig at penger som er bevilget til velferd, gir mest mulig velferd.

Regjeringen satte høsten 2017 i gang et arbeid med å revidere de økonomiske reguleringene i sektoren. PBL er enig i at de virkemidlene som var riktige i den store utbyggingsfasen ikke nødvendigvis er like treffsikre i dag. Vi bidrar derfor konstruktivt til å gjøre regelverket enda bedre. Men når det er sagt, er sektoren langt mer velregulert enn det inntrykket som noen ganger etterlates:

Vi har en bemanningsnorm, en pedagognorm og en rammeplan som stiller like krav til alle private og kommunale barnehager.

Mer enn 95 prosent av årsverkene i private barnehager utføres av ansatte som er omfattet av en landsdekkende tariffavtale.

Lønnsnivået og øvrige transaksjoner mellom barnehager og deres eiere/nærstående skal i henhold til barnehageloven skje på markedsmessige vilkår.

Barnehager kan etter loven ikke belastes kostnader som ikke direkte vedrører godkjent barnehagedrift.

De private barnehagene har i gjennomsnitt et årsresultat på 2,5 prosent. Mindre enn to promille av sektorens inntekter gikk i 2018 til utbytte i ordinære barnehager. Store gevinster i sektoren kan i hovedsak knyttes til salg av eiendom.

Blendet av egen ideologi mister Hjerpbakk både dybde- og sidesyn i sitt forsøk på å avskilte barnehagene med «feil» eierskap. Riktig ille blir det når hun forviller seg inn i Agenda Kaupangs konklusjon om kostnader i sektoren.

Agenda Kaupang har ikke, som skribenten tror, sammenlignet kostnadene i kommunale og private barnehager. Derimot hva henholdsvis kommunale og private barnehager koster kommunene. Konklusjonen er: «Beregningene viser at det offentlige har spart i gjennomsnitt 2,3 mrd. kr hvert år siden 2008 på å tilby barnehageplasser i privat regi i stedet for i kommunal regi. Samlet besparelse i perioden utgjør 25,7 mrd. kr. målt i 2018-kroner». Uttrykt matematisk: Like høy kvalitet for barna + Like gode vilkår for ansatte + Lavere kostnad for samfunnet = Mer velferd for skattepengene.