Gå til sidens hovedinnhold

Politisk selvskading

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når man hører om selvskading vekker det sympati og medfølelse. Slik er det nødvendigvis ikke om man avgrenser til selvskading i politikken..

Hittil i år har man kunne registrere mange tilfeller under vignetten politisk selvskading.

Tidligere i år forsøkte regjeringen å innføre grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen. Bakgrunnen var bla en faglig utredning som konkluderte med å anbefale en moderat og periodisert(mer skatt i gode år saml. med dårlige år) skatt. Skatteprovenyet ble beregnet til omlag 7 milliarder kroner årlig. Etter lobbyvirksomhet fra kommuner med oppdrett ble forslaget skrotet til fordel for volumskatt, øremerket aktuelle kommuner.

Volumskatten vil utgjøre omlag 500 millioner kroner totalt, med dagens produksjon, til fordeling mellom alle kommuner med oppdrett. Vertskommuner med oppdrett ville mest sannsynlig kommet bedre ut om grunnrenteskatten hadde blitt vedtatt. I så måte endte en vellykket lobbyvirksomhet med selvskading.

Oppdretterne kan le hele veien til banken og storsamfunnet har gitt avkall på betydelige skatteinntekter til fellesskapet og vertskommunene sitter igjen med svarteper.

Etter at grunnrenteskatt i oppdrett ble skrotet kan det se ut til at skatten er under avvikling. Både vannkraftproduksjon og oljeutvinning, eneste næringer med grunnrenteskatt, har fått betydelige lettelser(midlertidig?). Innenfor oljeutvinning er lettelsene så store at prosjekter kan ende opp som subsidierte. Dette tvilsomme utfallet av et koronatiltak vil AP gjerne krediteres for. Oppslutningen om AP derimot har gått motsatt vei. Sammen med flere andre merkelige standpunkter i viktige saker kan det virke som partiet driver med selvskading. Dagsavisen/Strand mener at dagens situasjon burde være hjemmebane for partiet.

Kommentarer til denne saken