Dette er egentlig en selvfølgelighet; politiet utøver et statlig voldsmonopol og kan ikke bruke det til å motarbeide statens fremste representanter.

I HBOs nye storserie "We own this city" ser vi hvor galt det kan gå når dette prinsippet brytes.

Serien er basert på virkelige hendelser og følger medlemmene av Baltimore-politiets spesialgruppe GTTF.

Den ble opprettet for å fjerne våpen og narkotika fra byens gater, i tråd med politikernes løfter om å få ned antall forbrytelser.

Resultatene var tilsynelatende gode. Gruppen ble både fryktet og populær, for selv om metodene ofte var røffe økte antall arrestasjoner.

Men GTTF utviklet seg etter hvert til en røverbande som selv begikk kriminalitet og solgte narkotika.

Til slutt ble det for mye for både politikerne og politiledelsen, og gruppas medlemmer ble arrestert.

Det er langt fra USA til Norge og fra Baltimore til Bodø. Ikke minst når det gjelder hvordan politiet fungerer.

Men prinsippene er i bunn og grunn de samme; samfunnet gir politiet vide fullmakter i kampen mot kriminalitet, men alltid innenfor visse grenser: Det kan aldri bli slik at hensikten helliger midlet.

Tidligere i år la Riksadvokaten fram en rapport som som slo fast at at politiets langvarige praksis med kroppslige undersøkelser ved mistanke om rusbruk er en uforholdsmessig inngripen i menneskers privatliv.

Som da 23 år gamle Lea ifølge VG ble tatt med én hasjsigarett, ført inn på en glattcelle, bedt om å kle seg naken for deretter å gå ned i knebøy og dra rumpeballene fra hverandre.

Dette er bare en av mange historier der det kan se ut som om politiets hensikt primært er å skremme unge mennesker fra å bruke narkotika gjennom å fornedre dem.

Skam og fornedrelse som strafferettslig virkemiddel var populært den gang vi ennå holdt oss med gapestokker, men hører ikke hjemme i et moderne rettssamfunn.

Politiet benekter da også at dette er formålet med denne type dypt fornedrende undersøkelser, men uansett har altså Riksadvokaten fastslått at politiet her har gått for langt.

Det skjer i et år der mye er i ferd med å endres når det gjelder samfunnets forhold til narkotika.

I april kom Høyesterett med flere dommer som i realiteten gjør at rusavhengige som tas med narkotika til egen bruk ikke skal dømmes til straff, men behandling.

Høyesterett begrunner dette med at det er i tråd med stortingsflertallets ønsker.

For selv om rusreformen ikke ble vedtatt, var det bred enighet på Stortinget om at rusavhengige ikke lenger skal straffes for egen bruk av narkotika.

Avisa Nordland har de siste dagene kartlagt hvilke ledende politifolk i Nordland som har vært medlemmer i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Dette er en ideell organisasjon som jobber for å redusere narkotikabruken i samfunnet.

Flere politifolk som har vært med der er blitt anklaget for å ha blandet rollene, blant annet når de har besøkt skoler.

AN har intet grunnlag for å mene at det gjelder medlemmer fra Nordland, men her er uansett en tett kobling. Blant annet trekkes medlemskontingenten i NNPF fra politifolkenes lønn.

Det er denne tettheten som er problemet, og det problemet har økt drastisk i og med med den omlegging av narkotikapolitikken vi nå ser.

Norsk Narkotikapolitiforening har nemlig vært en av de sterkeste motstanderne av den nye narkotikapolitikken, noe vi ikke minst så i debatten rundt rusreformen.

I løpet av kort tid har Norsk Narkotikapolitiforening dermed gått fra å representerer en hovedstrømning i samfunnets syn på narkotikabekjempelse, til å stå for nærmest det motsatte av politikernes, påtalemyndighetenes og Høyesteretts syn.

Det blottlegger farene for offentlig ansatte, som politifolk, ved å være med i eksterne organisasjoner som jobber med å påvirke politikken på deres arbeidsområde.

Det er tilsynelatende greit så lenge det skjer i samsvar med oppdragsgivers/samfunnets agenda, et kjempeproblem når det motsatte skjer. Som i dette tilfellet.

Derfor skal politilederne i Nordland ha ros for nå å ha avsluttet sitt medlemskap i NNPF.

Politimester Heidi Kløkstad begrunner også sin utmelding nettopp med at de nye politiske og rettslige endringene har endret premissene for politiets arbeid mot narkotika.

Et fortsatt medlemskap ville da kunne økt faren for at folk begynner å lure på hvilken agenda og hvilke metoder politiets ledelse egentlig er lojale mot; de nye signalene eller Norsk Narkotikapolitiforening syn.

Det i seg selv vil kunne skade politiets integritet, og den trenger vi mer enn noen gang om politiets høye tillit i vårt samfunn skal bevares.