Her er 36.500 underskrifter mot «avskilting» av lærer

Oslo  20180213.
Aksjon Nei til avskilting av erfarne lærere foran Stortinget tirsdag. Her overleverer (f.v ) Hans Ole Rian Musikernes fellesorganisasjon, Steffen Handal i Utdanningsforbundet, Stig Johannessen  Skolelederforbundet og Terje Moen Skolenes landsforbund  36 450 underskrifter til Kent Gudmundsen i Høyre . 
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Oslo 20180213. Aksjon Nei til avskilting av erfarne lærere foran Stortinget tirsdag. Her overleverer (f.v ) Hans Ole Rian Musikernes fellesorganisasjon, Steffen Handal i Utdanningsforbundet, Stig Johannessen Skolelederforbundet og Terje Moen Skolenes landsforbund 36 450 underskrifter til Kent Gudmundsen i Høyre . Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

I protest mot at Stortinget tirsdag avviser å droppe kompetansekrav for erfarne lærere, overleverer lærerorganisasjonene 36.5000 underskrifter mot kravet.

– Avskiltingen av lærere oppleves som en kraftig nedvurdering og rammer yrkesstoltheten. Legg prestisje til side, og opphev vedtaket om tilbakevirkende kraft, heter det i oppropet som Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes landsforbund står bak.

På under en måned har over 36.500 underskrevet oppropet «Nei til avskiltning av erfarne lærere», noe som gjør det til tidenes tredje mest støttede opprop på Opprop.net.

Underskriftene ble overlevert saksordfører Kent Gudmundsen (H) i Stortingets utdanningskomité på Løvebakken tirsdag formiddag.

Stemte mot seg selv

– Lærere ønsker å ha relevant kompetanse når de underviser, men vi vil ikke at nye kompetansekrav plutselig skal få tilbakevirkende kraft. Prisen har vært høy. Vedtaket har demotivert en rekke lærere, de opplever det er blitt langt vanskeligere å bytte jobb, mange lærere pensjonerer seg tidligere enn de ønsker, og samtidig har bruken av ufaglærte i skolen nå blitt rekordstor. Slik kan vi ikke ha det, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NTB.

Stortinget behandlet tirsdag flere forslag om å ikke gi kompetansekravet regjeringen innførte i fjor tilbakevendende kraft for lærere som utdannet seg før 2014. Det er reelt flertall på Stortinget for å skrote kravene, men KrF, som har fremmet et av forslagene, må paradoksalt nok stemme mot sitt eget forslag og dermed gi flertall for regjeringens politikk. Dette fordi de under budsjettforhandlingene med regjeringen fikk gjennom sitt krav om en lærernorm mot å akseptere kompetansekravene. Lærernormen gir et makstak på antall elever per lærer.

–Vi utelukker ikke omkamp i neste periode, uttalte KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB forrige uke.

– Vi skjønner at KrF er bundet opp av avtalen med regjeringen, men slaget er ikke tapt. Det vil komme nye runder, og vi vil kjempe videre, sier Steffen Handal.

SV vil prøve igjen

SV, som sammen med KrF var et av partiene som hadde lagt fram forslag om å droppe kompetansekravet, mener KrF blir holdt som gissel av regjeringen for å få trumfet gjennom «håpløs symbolpolitikk».

– Avskiltingen forsterker lærermangelen i skolen, og er en hån mot en hel lærerprofesjon. Flertallet ønsker ikke avskilting av lærere, og SV vil fremme forslaget på nytt, inntil fornuften seirer og vi får flertall, sier utdanningspolitisk talsperson Mona Fagerås.

Kompetansekravene regjeringen innførte i fjor, innebærer at alle lærere må ha faglig fordypning dersom de skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk. I skoleåret 2017/18 er det 27.823 lærere (5,6 prosent) som ikke oppfyller kravene til utdanning, ifølge tall fra GSI.

– Faglig fordypning

– Mange nok og gode lærere er viktig for elevene. Derfor er jeg glad for at et flertall på Stortinget fremdeles sier ja til kompetansekravene vi innførte i 2015, skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner til NTB i en kommentar til motstanden mot kravet.

– Alle elever skal møte trygge og gode lærere. Det gjør vi blant annet gjennom å stille krav til fordypning i matematikk, norsk og engelsk. Lærere som har tatt videreutdanning sier også at de er blitt bedre til å undervise og at elevene lærer mer, sier Sanner.

Han sier Solberg-regjeringen har sørget for en historisk satsing på etter- og videreutdanning slik at kommunene skal kunne sørge for at lærerne oppfyller kompetansekravene innen 2025.

(©NTB)

Artikkeltags