HVA VIL HØYRE MED BYUTVIKLINGA?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkSiden 2015 har Høyre vært et offensivt opposisjonsparti i Bodø bystyre. Det er først og fremst en god ting. Levende debatt skjerper posisjonspartiene og gir liv til lokalpolitikken. Likevel har det vært oppsiktsvekkende stille fra Høyre på et av områdene som skaper mest engasjement blant bodøfolk.

I forrige periode igangsatte bystyret, under Høyres ledelse, to av de viktigste byutviklingsinitiativene i Bodøs nyere historie. Kommuneplanens arealdel åpna opp for boligbygging i sentrum, mens Ny By-prosjektet allerede har satt Bodø på kartet som en lekegrind for smart og klimavennlig byplanlegging. Nå har jobben startet for å følge opp disse grepene og fylle dem med innhold.

Aktiviteten i Bodø sentrum gleder oss som brenner for å skape et grønt Bodø der veksten skjer på en bærekraftig måte. Heisekranene byr hverandre opp til dans, nye boliger fylles med ferske byboere, grøntområder og bygater skal oppgraderes og fornyes. Men det er en krevende balansekunst å skape en sunn byvekst. Utfordringen er ikke å sørge for at nye bygg blir reist, men å ivareta den sosiale dimensjonen og sikre at gatene og plassene mellom husene fylles med liv. Så langt har bystyrets største parti vært lite tydelig på hvordan de vil at den grønne framtidsbyen Bodø skal se ut.

Vi vet litt om hva Høyre ikke vil prioritere. Høyre fant for eksempel ikke rom til å fullføre opprustningen av byens grønne storstue, Rådhusparken og Solparken, i sitt forslag til økonomiplan. Det kunne de gjort og fortsatt innfridd ønsket om å kutte investeringsbudsjettene betydelig. I februarmøtet i bystyret truet Høyre med å forsinke utviklinga av Storgatakvartalene, et av de mest spennende byutviklingsprosjektene våre de nærmeste årene, ved å kreve at det etableres et nytt parkeringsanlegg under Anna Benoni-parken før Storgata fram til Bankgata kan omgjøres til gågate.

De siste årene har det skjedd mye i synet på bilens plass i byen. Rundt valget i 2015 måtte Miljøpartiet De Grønne kjempe mot stråmannsargumenter om at vi ville strupe biltrafikken, fjerne parkeringsplasser og legge sentrum dødt. Siden den gang har flere aktører med aksjer i sentrumsutviklinga, senest representert ved arkitekter i BOARCH og Gnist Arkitekter, gått ut og sagt at biltrafikken må nedprioriteres i bybildet for å gjøre sentrum mer attraktivt. Noen strekker seg lenger enn De Grønne og tar til orde for et bilfritt sentrum.

En kartlegging gjennomført av byplankontoret vinteren 2016 avliver myten om at vi har en parkeringskrise i Bodø sentrum. Der hadde sentrum sett under ett et maksimalt parkeringsbelegg på ca. 70 %, som er på nivå med fagmiljøenes anbefalinger. I tillegg har samarbeidspartiene sørget for bedre plass i sone 1 ved å kreve avgift for elbiler. Et godt kompromiss mellom målet om økt andel elbiler og best mulig sirkulasjon på de mest sentrale parkeringsplassene.

Høyre fastholder på sin side at et gigantanlegg under Solparken hadde vært det beste. Nå tegner det seg et bilde av at det ville vært usedvanlig korttenkt. Når sentrum utvikles videre, for eksempel østover Storgata, og verdifulle sentrumsarealer i større grad må brukes til andre ting enn biltrafikk og kantparkering, taler alt for at byens neste parkeringsanlegg må ligge øst for sentrum. Med kvartal 99 i vest og et nytt anlegg i øst vil trafikkstrømmene spres og biltrafikken i sentrumskjernen kunne reduseres.

En bevisst samferdselspolitikk er også nødvendig for at Bodø skal kvalifisere til en byvekstavtale i neste Nasjonal Transportplan. En byvekstavtale kan være med på å sikre en bærekraftig utbygging av transportnettet, noe som blir spesielt viktig når Bodø Lufthavn skal flyttes og dagens flyplassområde utvikles. Det er positivt at et enstemmig bystyre har signalisert at nullvekstmålet skal ligge til grunn for neste utgave av Bypakke Bodø, som igjen betyr at Bodø kan bli en del av regjeringens storbysatsing og få statlig støtte til investeringer i framtidas transportløsninger. Medaljens bakside er at brukerbetaling også i framtida vil være en del av byvekstavtalene.

I denne perioden har Høyre profilert seg som motstander av økte bomutgifter gjennom dagens Bypakke Bodø. Får vi før neste valg vite hva Bodø Høyre mener om at bompengeinnkrevingen kan bli videreført som en del av en framtidig byvekstavtale?

Høyres passivitet i byutviklingsspørsmål ble ekstra tydelig da bystyret la forslaget til kommuneplanens arealdel på høring i høst. For å invitere til innspill og belyse ulike scenarier foreslo samarbeidspartiene en rekke alternative forslag til arealdelen. Flere av dem fant veien inn i høringsutkastet side om side med rådmannens forslag. Høyre og FrP stemte mot alle sammen. De fremmet heller ingen forslag selv.

Politikk handler om å ville noe. Hva vil Høyre med byutviklinga? Hva slags visjoner ligger til grunn?

Samarbeidspartiene er ikke enige i alle plansaker. Ved konflikter mellom vern og utvikling har det vært vanskelig å finne omforente løsninger, noe sakene om Parkveien 51, Sjøfartsbygningen og Nobls utbyggingsprosjekt på Reinsletta er eksempler på (saker der også opposisjonen er splittet). Men de lange linjene er vi enige om. Vi gir matjorda økt status, vi skaper et triveligere og mer attraktivt bysentrum, og vi setter morgendagens bærekraftige transportformer over gårsdagens bilavhengighet hvis vi må velge.

Betyr det at venstresiden automatisk har eierskap til den beste arealpolitikken? Selvfølgelig ikke. Å prioritere tiltak for økt trivsel, høyere livskvalitet og bedre folkehelse er god samfunnsøkonomi. Det burde også være god, borgerlig politikk.

Med det ønsker jeg Bodø Høyre alt godt i arbeidet med å lande et nytt partiprogram og en god ordførerkandidat som kan gjenreise Høyre som byutviklingsparti.

Artikkeltags