Det er i utgangspunktet bra. Norgeshistoriens lengte lærerstreik er nå over. Streiken var gjort med ønske om å fortsatt holde læreryrket attraktivt for fremtiden. Resultatet ble at regjeringen valgte å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Streiken er historisk på flere måter, ikke bare lengden, men også fordi det er den første lønnsnemnden satt i gang med begrunnelse i psykisk helse. At psykisk helse nå i større grad likestilles med somatisk helse mener jeg for seg selv er positivt, men dette er et stort ansvar å pålegge lærere som yrkesgruppe. For meg understreker det nettopp hvor viktig det er å få diskutert disse tingene.

Det er først og fremst hverdagen som ble revet bort fra elevene som er grunnen til at den psykiske helsen for så mange ble berørt. Spesielt etter to år med pandemi er dette forståelig. Derfor er det viktig at det finnes et støtteapparat i form av en god elev- og skolehelsetjeneste med folk som har den riktige kompetansen. Likevel er det viktig at vi har i bakhodet at skolen ikke er, eller skal være, en oppbevaringsplass. Skolen er først og fremst et sted hvor man skal få en utdanning og lære seg ny og viktig kunnskap. Kjerneoppgaven for lærere er altså undervisning. Undervisningen skal ha en god kvalitet, være variert og oppdatert på det faglige. Nettopp derfor er det svært viktig å ha fagfolk med god kompetanse i det dem skal undervise i. Det er ikke ønskelig at hvem som helst skal kunne være undervisningspersonell og sette karakterer i fag.

Læreryrket er i utgangspunktet er fantastisk yrke. Man får arbeide med faget sitt og blir kjent med hundrevis av ulike mennesker nesten hver dag. Likevel må det pekes på noen større utfordringer for norsk skole. At det ble tvungen lønnsnemnd har dessverre bare skjøvet på problemer som er høyst reelle:

  • Mange lærere slutter i jobben. Ifølge en undersøkelse av Respons Analyse fra 2021 hadde så mange som 53 prosent av lærere enten søkt seg bort, eller vurdert å søke ny jobb.
  • Det er færre som søker seg inn på lærerutdanning. Blant annet er det i år tatt inn 26 studenter til 100 studieplasser ved Nord Universitet i Bodø på grunnskolelærerutdanningene. Nasjonalt står omtrent 30 % av studieplassene tomme.
  • Undervisningspersonell mangler godkjent lærerutdanning. Ifølge SSB manglet 17,5 % av årsverkene i grunnskolen dette i 2020. Nær 1 av 4 lærere jobber ifølge den samme statistikken deltid.

Gjennom flere år har det vært en villet politikk å øke kompetansen til lærere. Det har vært satset på etter- og videreutdanningsprogrammer og den gamle lærerutdanningen er gjort om til en lektorutdanning, altså et masterprogram. Økt kompetanse er bra. Det øker tillit og status til et yrke. Vi sikrer oss også at dem som lærer opp barna våre er faglig oppdaterte. En naturlig konsekvens av denne politikken er derimot at det må lønne seg for lærere å ta denne utdanningen. Ja det lønner seg å ha master innad i yrket, men reallønnen for alle lærere har da samlet sett gått ned over flere år. Her må vi huske at norsk skole står i konkurranse med andre arbeidsgivere. Skolen må være en attraktiv arbeidsplass for å holde på de kloke hodene. Det er i hele samfunnets interesse.

Myndighetene må vise at utdanning lønner seg. Lønnspolitikken må følge den øvrige politikken. Alternativet er å senke kravene for å bli lærer. Det er jeg imot.