Gå til sidens hovedinnhold

Politikerne må ha bodd under ei kondemnert hvalskute de siste 20-30 årene

Artikkelen er over 1 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Han er ein mann med idear. Synd at alle er så jævlig dårlige», ifølge forfatter Ragnar Hovland. Jeg skal ikke påstå at stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) var først ute, og dro andre med seg. Men faktum er at minst halvparten av de 32 kommuner som boikotter årets TV-aksjon, er styrt av ordførere fra Sp.

Det blir ingen bøssebærere på døra i år, men søndag er den store TV-aksjonsdagen som vanlig. Miljøorganisasjonen Verdens naturfond (WWF) får inntektene, som skal gå til å bekjempe plastsøppel i havet. Det har fått både bønder, jegere, hvalfangere og fiskere til å rase.

Blant kommunene som nekter å delta med kommunal aksjonskomité, som ellers er vanlig, er Moskenes og Beiarn. Allerede i januar uttrykte Norsk Småkvalfangerlag en unison boikott mot årets TV-aksjon. I Moskenes var hele formannskapet enig i at de ikke vil bidra i aksjonen på grunn av WWFs «mangeårige kamp mot hvalfangst». Det er et stort mageplask. Ikke minst fordi nettopp hval, fisk og andre sjødyr – som nettopp er kystbefolkningens livsgrunnlag – er de som lider mest av den enorme plastforurensningen i havet. Dernest fordi formannskapet i Moskenes må ha bodd under ei kondemnert hvalskute i flere tiår. WWF i Norge har ikke blandet seg inn i diskusjonen om norsk hvalfangst siden 1980- eller 90-tallet. WWF International ga allerede i 2001 sin støtte til begrenset og kontrollert hvalfangst.

I Beiarn og flere innlandskommuner er man mer jordnær i sin begrunnelse for boikott. Nærmere bestemt har de begge beina godt plassert i eget sauefjøs og utmarksbeite, som AN har påpekt tidligere. Blant annet kjemper WWF for rovdyrene i norsk natur. Senterpartiet er som kjent imot ulv. Det er et helt legitimt standpunkt, men det er altså ikke WWF som bestemmer norsk rovdyrpolitikk. Det er det Stortinget som gjør. Det var faktisk Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum som fremmet forslaget – og stemte for – rovdyrforliket i 2011. At Sp mener at forliket ikke er fulgt godt nok opp, og stemte imot "ulveavtalen" i 2016, er greit nok. Men det blir altså ikke færre rovdyr i Norge av at TV-aksjonen boikottes. Det blir bare mindre penger til å gjøre noe med det enorme problemet i Sørøst-Asia, der en tredjedel av alt plastsøppel i havet kommer fra. Og som til sjuende og sist blir alle sjønasjoners problem. Vi husker alle bildene av den strandede hvalen i Bergen, med magen full av plast.

Det er bare helt håpløst at så mange kommuner faktisk fatter vedtak om ikke å delta i årets aksjon, ut fra snevre særinteresser. Det må være mulig å løfte blikket. I så mange andre sammenhenger har vi holdningen at vi støtter ikke alt, men velger likevel å bidra. Vi stemmer på et politisk parti, selv om vi er enige i bare halvparten av programmet. Vi støtter det gode arbeidet til Kirkens Bymisjon, selv om vi ikke er troende kristne eller medlem av Kirken. Vi anerkjenner Knut Hamsuns geniale forfatterskap, selv om vi ikke støtter hans lefling med Hitler og nazismen. Og så videre.

Det er selvsagt frivillig å gi penger til årets TV-aksjon. Også for politikere. Men i det øyeblikket ordføreren har tatt saken opp i formannskapet eller kommunestyret, og fått flertall for å boikotte TV-aksjonen, er den tradisjonsrike dugnaden gjort om til partipolitikk. TV-aksjonen har vært arrangert siden 1974. Det har trolig aldri skjedd tidligere.

Noen sier at det WWF kan få til bare er en dråpe i havet. Til det er bare å si at hver eneste dråpe, gjør havet større.


Kommentarer til denne saken