Gå til sidens hovedinnhold

Politikere synes mer opptatt av å sikre egne lave boutgifter, enn å gjøre noe med prisnivået for andre

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har lenge visst at boligprisene i Bodø er blant de aller, aller høyeste i Norge, men det har aldri vært så ekstremt som nå.

De siste 12 månedene har boligprisene steget med 15,9 prosent. Det gjør boligmarkedet i Bodø til landets absolutt heteste. Prisstigningen i Oslo og Tromsø har til sammenligning vært på henholdsvis 8,4 og 7,1 prosent.

Denne prisgaloppen har gjort Bodø til den fjerde dyreste byen i Norge å kjøpe en bolig i. Bare foran nevnte Oslo og Tromsø, samt Tønsberg er dyrere.

Ja, tar man med at Bodø-tallene også omfatter Fauske og at det bor flere i Bodø sentrum enn i Tromsø sentrum, kan det være at boligprisene i sentrum bare er høyere i hovedstaden enn i Bodø.

Dette er gode nyheter for det store flertallet av oss som allerede eier en bolig, undertegnede inkludert, men et dødsstøt for mange unge menneskers drøm om å kunne eie sin egen bolig.

Det er også dårlig nytt for en by som ønsker å vokse og utvikle seg, gjennom å tiltrekke seg ung og kompetent arbeidskraft.

Selv om prisveksten det siste året har vært ekstraordinært høy, føyer den seg inn i en mer langvarig trend. I løpet av de siste ti årene er en gjennomsnittlig bolig i Bodø blitt 88 prosent dyrere, og det er den nest høyeste prisveksten i landet.

I samme periode har innbygertallet også vokst, men veksten har begynt å stagnere. Ja, i årets andre kvartal falt faktisk folketallet i Bodø. En av årsakene er antakelig de høye boligprisene.

Avisa Nordland har snakket med lokale eksperter på boligmarkedet, og ifølge DNBs Svein-Frode Gudbrandsen er man der rimelig sikre på at mye av prisveksten det siste året er investordrevet.

Det betyr at mange av leilighetene i nye boligprosjekter kjøpes opp for videre utleie. Både av lokale investorer, og av pengesterke mennesker utenfra som tror på fortsatt prisoppgang.

Disse investeringene skal kjøper så ha en fortjeneste på, og det krever høye leieinntekter. Det driver også leieprisene i Bodø i været. Dermed oppstår det en negativ spiral for de som vil gå over fra å leie til å eie; leia blir så dyr at de ikke evner å legge til side nok penger til den nødvendige egenkapital for kjøp.

Dette er nok et eksempel på at dagens norske boligmarked ikke fungerer i det hele tatt. Det skyldes i stor grad at Norge har et av verdens aller mest uregulerte boligmarkeder.

Dette er et bevisst politisk valg, gjort av flere regjeringer, basert på en nærmest blind tiltro til at markedet vil regulere seg selv.

Samtidig er det å investere i eiendom noe av det mest lukrative du kan gjøre i Norge. Sammen har dette gjort boligmarkedet til den største skaper av sosial ulikhet i dette landet.

Nettopp kampen mot sosial ulikhet var en av hovedgrunnene til at venstresiden gjorde et usedvanlig godt valg denne høsten - og at vi derfor få en ny regjering.

Deltagerne i den kommende regjeringskoalisjonen har alle lovet å gjøre noe for å redusere denne ulikheten. Da er boligmarkedet et usedvanlig godt sted å starte.

En forskningsrapport fra Statistisk sentralbyrå så i vår nærmere på boligmarkedet i Oslo, der prisene altså har steget mindre enn i Bodø det siste året.

Den konkluderte med at prisveksten i Oslo kunne vært inntil 40 prosent svakere uten utleieinvestorer. Den samme type investorer som altså har bidratt til rekordveksten i Bodø.

Nå ligger det mange forutsetninger inne i SSBs beregninger, og vi snakker om et hypotetisk bestefall-scenario. Men det synes åpenbart at den raskeste og mest effektive måten å redusere boligprisene i pressområder på er å gjøre det mindre lønnsomt å investerte i bolig.

Det er bare to problemer med det. Det ene er at noen må bygge boligene, og synker prisene for mye kan det redusere boligbyggingen så mye at prisene igjen begynner å stige. Her må staten mye mer aktivt inn enn den har vært villig til før, enten ved å skape en tredje boligsektor eller ved å lage incentivordninger for bygging av billige boliger.

Det kan nok denne regjeringa være villig til, men det andre problemet er straks verre: Over 80 prosent av oss eier egen bolig, og tjener grovt på prisveksten.

Det er nok mulig å for seg reguleringer som bare rammer de som eier mer enn en bolig, men heller ikke forrdelen ved å bo i egen bolig kan forbli like stor som nå dersom markedet skal begynner å fungere igjen.

Det betyr for eksempel å fjerne eller sterkt redusere rentefradaget på boliglån. Her mangler politikerne mot, slik de alltid har manglet mot.

Motet blir neppe større nå som renta ser ut til å stige igjen, og det krever et stort mot å utfordre 80 prosent av egne velgere.

Dagens politikere synes dessuten mer opptatt av å sikre seg selv unntak fra kostnadene ved å bo i sentrum - et gutterom er jo gratis - enn av å gjøre noe med prisnivået for andre.

Slik sett har jeg ikke den store troen på at at det vil skje noe vesentlig med boligprisene med en ny regjering, verken i Bodø eller andre steder.

Så om politikerne ikke plutselig skulle finne en vei ut av feigheten kan derfor sånne som meg fortsatt le hele veien til banken, mens de som en gang ønsket å flytte til Bodø vil måtte tenke seg om to ganger.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.