Elisabeth Burchardt er en modig kvinne. Hun oppdager det hun mener er økonomisk mislighold i en kontrakt kommunen har med en bedriftshelsetjeneste og varsler om dette til lederen sin. Varselet blir ifølge Burchardt ikke fulgt opp, og hun opplever å bli utsatt for gjengjeldelse da hun selv ikke har samvittighet til å bevitne at misligholdet skal vedvare. Saken har nettopp vært oppe i retten og er tydelig belyst i Bodø Nu og NRK tidligere denne måneden. Det er misbruk av fellesskapets midler Burchardt blant annet retter varslingen sin mot.

Arbeidstilsynet skriver følgende: «Varsling har stor verdi for arbeidsplassen og samfunnet, siden det handler om at arbeidstakere som kjenner virksomheten godt, sier ifra om kritikkverdige forhold på sin egen arbeidsplass. Dermed kan god takhøyde for varsling også bidra til å forebygge nye kritikkverdige forhold.» https://www.arbeidstilsynet.no/tema/varsling/

Varsling er noe samfunnet ønsker og trenger og varslere er derfor også godt beskyttet av lovverket – eller skal være det. Elisabeth Burchardt og flere andre varslere i Bodø kommune er nok dessverre kraftig realitetsorientert om at de er det motsatte av beskyttet.

Elisabeth Burchardt varsler fordi hun mener fellesskapets midler blir misbrukt. Det er i fellesskapets interesse at hun gjør dette. Når hun da opplever å bli gjengjeldt og saksøker kommunen, da tar hun all økonomisk risiko selv. Kommunen selv kan fritt bruke et sjusifret beløp av fellesskapets midler uten at de impliserte personer risikerer å tape ei krone. Vel vitende om at Bodø kommune kommer til å anke et tap i retten med påfølgende risiko om ytterligere saksomkostninger, velger Burchardt å takke ja til et forlik. Det er et paradoks at fellesskapets midler blir brukt til å sable ned den som har handlet i fellesskapets interesse.

Det er politikerne i Bodø kommune som har det overordnede ansvaret for kommunens rundt 4000 ansatte. Jeg vil med dette innlegget varsle politikerne i Bodø om at jeg er oppriktig bekymret for varslingsinstituttets posisjon i kommunen. Vi er avhengige av at ansatte tør å si ifra, og det er avgjørende for en best mulig forvalting av fellesskapets ressurser. Sett i lys av Burchardtsaken – tror dere andre ansatte i framtiden vil tørre å varsle når de oppdager noe de mener er kritikkverdige forhold? Hva vil politikerne i Bodø gjøre for at de som varsler ikke skal bli knust av overmakten, men ivaretatt for at de sier ifra?

Det er et brutalt asymmetrisk maktforhold mellom den sårbare varsleren og kolossen Bodø kommune.