Når «Den store strandryddeuka» nå er utsatt til høsten er det viktigere enn noen gang at plasten samles inn og omdannes til nye produkter på land – før den blir et problem i havet.

Barn og voksne som rydder Store Sandvika, Hauklandstranda, Nipøya og andre strender og øyer langs den nordnorske kysten for avfall i starten av mai er et sikkert vårtegn, men som det meste annet er også «Den store strandryddeuka» utsatt på grunn av coronapandemien.

Selv om den store ryddejobben er flyttet til høsten er det heldigvis mye vi kan gjøre fra land allerede nå. Faktisk må plastforurensingen av naturen bekjempes på land, fordi det er her den oppstår.
Stor ryddeinnsats

I fjor samlet over 40.000 frivillige inn mer enn 46 tonn avfall under Strandryddeuka på landsbasis. I tillegg gjennomføres det et betydelig antall aksjoner langs kysten resten av året, for eksempel krafttaket mot marin forsøpling i Vesterålen og det regionale ryddeprosjektet i Tromsøområdet.

I Fortum, som jobber med å finne løsninger på plastforurensingen og CO2-utslippene som følger med produksjonen av ulike plastprodukter, heier vi på alle slike tiltak.

Havplast er stigende miljøproblem. Ifølge Miljødirektoratet slippes det ut 10.000 tonn mikroplast fra norske kilder på land årlig, og halvparten ender opp i havet. Samtidig fører havstrømmene med seg avfall fra andre land og verdensdeler.
Som i de fleste andre klimaspørsmål skal man derfor tenke globalt og handle lokalt. Det aller viktigste vi kan gjøre er å stoppe plasten før den havner på avveie.

Sortering og gjenvinning
For hver enkelt av oss betyr det at vi stadig må forbedrer våre allerede gode sorteringsrutiner. For næringslivet handler det om å tenke sirkulært; designe produkter og emballasje på en slik måte at de enkelt og effektivt kan gjenvinnes. Noen av tiltakene næringslivet kan gjøre er ganske enkle: Ikke bland plast og andre materialer i samme innpakning på en måte som gjør det vanskelig å skille fra hverandre. Kims har gjort en god jobb her ved å fjerne metallbelegget fra innsiden av sine potetgullposer så de nå kun består av plast og dermed enkelt kan gjenvinnes.

Både regionalt og nasjonalt er det i dag en stor utfordring at kapasiteten til å ta imot og gjenvinne plast er altfor liten. Mye innsamlet plast sendes derfor ut av landet, og vi mister da mange grønne arbeidsplasser som vil være ekstra kjærkomne når vi skal gjenreise økonomien etter corona.

Derfor planlegger Fortum å bygge Nordens største plastgjenvinningsanlegg på Tomter, mellom Ski og Askim. Anlegget er planlagt med en resirkuleringskapasitet på omtrent 30.000 tonn plastavfall årlig, men vil få muligheten til å doble kapasiteten etter hvert. For hver kilo plast vi samler inn og resirkulerer, kan vi spare samfunnet mellom 1,5 og 2,7 kilo CO2-utslipp.

Havplast kan bli varme
Fordelen med å samle inn plast før den havner i vannet er at den kan resirkuleres. Når materialet først har duppet lenge i sjøen er gjenvinningsprosessen mer krevende.

Undersøkelser viser at kun omtrent 20 prosent av plasten som har plasket rundt i saltvann en stund er av god nok kvalitet til at den kan gjenvinnes. Resten må sannsynligvis brennes for energigjenvinning. For å oppnå best mulig klimaeffekt er det dermed helt nødvendig at gjenvinningsprosessene gjøres mest mulig profesjonelt, og at plasten som ikke kan gjenvinnes blir brent i anlegg som kan omforme energien som frigjøres til varme brukt til industriprosesser eller i boliger og bygg.
Helst bør vi også fange og lagre all CO2 som frigjøres når plast brennes. Teknologien har vi alt utviklet. Om den blir tatt aktivt i bruk handler om hvor flinke vi kan bli, og hvor villig offentlige myndigheter vil være til å bidra med ressurser i prosessen videre.

Rekordhet klode
EU har som mål at 50 prosent av all plastemballasje skal gjenvinnes i 2025 og 55 prosent i 2030. I Norge skrur regjeringen opp klimamålene og vil mer enn halvere norske klimagassutslipp på ti år. Det er nødvendig. Kloden er rekordhet, og forskerne er bekymret.

I Fortum jobber vi hver dag for en renere verden, og plastgjenvinning er ett eksempel på hvordan vi ønsker å forbedre ressurseffektiviteten og samtidig kutte CO2-utslippene.

Selv om plastkrisen til havs løses best på land, heier vi likevel intenst på strandryddedagen og alle andre initiativ som kan bidra til å bekjempe plastforurensing på havene. Agder, Norge, og verden, trenger at alle gode krefter jobber sammen om vi skal greie å skape en renere verden for våre barn og barnebarn.