Mandag tok det norske folk mot solid byks mot venstre politisk sett. 100 mot 68 mandater er det man på idrettsspråket kaller utklassing.

Etter åtte år med blå-blå og blå-gul-grønn regjering er et stort flertall igjen klar for den rødgrønne varianten. Antakelig blir det av samme art som den vi hadde mellom 2005 og 2013; Ap, Sp og SV.

De tre partiene har i hvert fall flertall på Stortinget alene, og trenger ikke søke støtte fra noen andre partier. Det er en enorm fordel om man skal være regjeringsdyktig.

Senterpartiets motstand mot å sitte i regjering med SV synes også å være på vikende front. Sp er et maktparti, og innser nok fordelen med å sitte i en flertallsregjering. Ikke minst der de er dobbelt så store som SV.

Det er et mer åpent spørsmål om SV blir med. Ledelsen har lovet å sende en eventuell regjeringsavtale ut på uravstemning blant medlemmene.

Det er ikke sikkert de blir så lette å overbevise, ikke minst ettersom det finnes svært store forskjeller på SVs og Sps politikk på sentrale områder som oljepolitikk og rovdyrpolitikk.

Gir SV for mye her for å få Sp med på laget, kan de få sine egne medlemmer mot seg og dermed feiler Jonas Gahr Støres foretrukne regjeringsalternativ.

I så fall ender vi med en mindretallsregjering, enten med Ap og Sp, eller med Ap alene. Det vil ikke nødvendigvis føre til store endringer i hvilken politikk regjeringen ønsker å føre, men det vil bli vanskeligere å få den gjennomført.

Uansett blir noe av det første den nye regjeringen må gjøre å legge fram et statsbudsjett. Dette vil bli basert på det regjeringen Solberg har laget; man starter ikke på nytt.

Alle partier ønsker dog å sette sitt preg på statsbudsjettet, så det vil bli endret på noen områder. Men norsk politikk er preget av konsensus, og under normale omstendigheter endrer Stortinget kun på noen promiller av budsjettet.

Nå kan det bli prosenter, men de store linjene ligger fast.

Det betyr høyst sannsynligvis at de 200 millionene vi vet kommer til å flytte flystripa i Bodø består. I hvert fall om regjeringen slipper å forhandle med MDG om budsjettet.

Andre viktige prosjekter for Nordland vil antakelig også overleve. Noen andre kan komme til, for eksempel har alle de tre mulige regjeringspartiene lovet å gjenopprette Nesna som studiested. Den økte vektleggingen av grønn teknologi vil nok også videreføres, inkludert hydrogen i Salten og batterier på Helgeland.

Det vil i det hele gå en viss tid før denne regjeringen begynner sette sitt preg på Norge og Nordland. Det blir antakelig først når de legger fram sitt første, egne statsbudsjett neste høst at vi ser de store endringene.