Gå til sidens hovedinnhold

Pengene og livet - i alderdommen

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Eldre er den aldersgruppen med størst inntektsøkning av oss alle. Formuene er også størst i aldersgruppen mellom 60 og 70 år. Dessuten er de flinkest til å spare, uavhengig av inntektsnivå. Samtidig er eldre den aldersgruppen som har størst prosentvis økning i gjeld. Og de er blitt den raskest voksende gruppen av klienter hos inkassoselskapene.

Fremdeles har vi mange eldre som lever under lavinntektsgrensen. Det er et forvirrende bilde av eldres økonomi som avtegner seg i disse statistiske opplysningene. At de er flinke til å spare er et inntrykk mange har. Og utviklingen i boligmarkedet har gitt en betydelig formuesøkning for dem som kom inn i boligmarkedet på syttitallet.

Dermed er det ikke uventet at dagens pensjonister har formuer. Men hvorfor øker inkassokravene, og hva er grunnen til at vi fortsatt har eldre med så lave pensjoner at de ikke når lavinntektsgrensen? De aller fleste har jo deltatt i arbeidslivet, og veldig mange har opparbeidet pensjonsrettigheter.

Dette bildet forteller først og fremst at når det gjelder levekår og økonomi er det i hovedsak ikke spesielt meningsfullt å betrakte de eldre som en gruppe. På disse områdene har de neppe mer til felles enn alderen.

Deres sosioøkonomiske status er i stor grad skapt gjennom familie og arbeidsliv. For dem som har hatt en trygg og god utvikling gjennom livet, vil det oftest fortsette slik inn i alderdommen. De som har hatt et utrygt og strevsomt liv, vil også kunne oppleve alderdommen som utfordrende. Det eneste fellestrekk omkring alder og økonomi er det at de eldres muligheter for å bedre økonomien på sikt er dårligere enn for yngre aldersgrupper.

Det er likevel trekk ved det moderne husholdsøkonomi som også gir nye utfordringer i de eldres økonomiske liv. Her er tilgangen til kreditt et hovedpunkt. Gjennom seniorlån og andre fleksible låneordninger har de eldre tilgang til verdiene boligen representerer, og kan bruke av disse uten å måtte selge boligen. Dette er det mange som benytter seg av.

Mange av dagens pensjonister har god helse, og ser pensjonstilværelsen som en mulighet til å oppleve og gjøre ting som var vanskelige å få til mens en var i arbeid. Dette kan finansieres ved slike låneopptak. Når slike lån er blitt populære, henger det sannsynligvis også sammen med en endring i synet på arv.

Mange synes å mene at den oppvoksende slekt tjener nok til å sørge for seg selv. De trenger ikke det bidraget til sin økonomi som boligverdien representer. De eldre kan selv nyte gledene disse kan pengene gi. Dessuten er det slik at de fleste pensjonister erfarer at inntektene reduseres med mellom 25 og 30 prosent når en blir pensjonist. Det krever omstilling, som kan utsettes ved slike låneopptak.

Inntektsreduksjonen er ofte mindre problematisk om det meste av tidligere gjeld er nedbetalt ved pensjonsalder, noe som tidligere var den vanlige situasjonen. Men slik vil det ikke være framover. Mange hushold møter allerede nå alderdommen med både boliggjeld og annen gjeld, og kan oppleve økonomisk knapphet som følge av dette. Slik vil det også bli framover Det er en utbredt oppfatning at denne situasjonen forklarer noe av veksten i inkassokrav mot eldre.

For noen kan effekten av inntektsreduksjonen ligge i å fortsette å arbeide etter pensjonsalderen. Det er noe myndighetene har ønsket, og knyttet økonomiske insentiver til. Det er mye å tjene på å holde folk i arbeid så lenge de ønsker. Samtidig kan en tenke seg at noen kan oppleve dette som et press, som gir redusert livskvalitet.

Det er også et par andre trekk som kan gi bekymringer for framtidens eldre. Antallet unge uføre øker. Disse vil møte alderdommen uten opptjente pensjonsrettigheter, og erfare også den som økonomisk strevsom. Lignende utfordringer står mange innvandrere til Norge i, som vil møte alderdommen med lite opptjente rettigheter.

Samlet sett tegner dette et bildet av eldres økonomi et slags speilbilde av den sosioøkonomiske utviklingen i samfunnet ellers. Vi har fått en «strekk i laget», som utgjør en politisk utfordring. Et stort flertall har det godt og trygt. Men det finnes to mindretall, som begge er i vekst. De rikeste øker i antall og formue, mens sårbare grupper i den andre enden av den sosioøkonomiske skalaen også blir større. Begge grupper utfordrer framtidens velferdsstat.

Kommentarer til denne saken