Påska er en høytid for kollisjon der det krasjes for millioner – sjekk hvordan og når det braker sammen mest

I påska blir det kø på norske veier i retning påskefjellet. Foto: Shutterstock.

I påska blir det kø på norske veier i retning påskefjellet. Foto: Shutterstock.

DEL

Påska er en høytid der biler ofte støter sammen, som forårsaker mindre og større skader på kjøretøy og personer.

– Mange stresser med å komme seg av gårde til hytta og påskefjellet, så du må være våken selv om du ikke skal til fjells, sier Roger Ytre-Hauge, motor-fagsjef i Frende Forsikring.

Se oversikt nederst i saken på når og hvordan nordmenn krasjer oftest i påska:

Påskeutfarten

Fredag før påskeuken krasjet nordmenn for nesten 30 millioner kroner i fjor. Det smalt hele 1.511 ganger med personbiler på norske veier på tilsvarende dag i 2018.

Fagsjefen er ikke overrasket over at det er nettopp denne fredagen vi krasjer mest.

– Nordmenn er klare for påskefjellet og tar seg noen ekstra fridager. For å få et lavere stressnivå og mindre trafikk på veiene kan det være lurt å reise litt før eller senere enn fredagen før palmehelga, sier Ytre-Hauge.

– Påska er sen i år og vær- og føreforhold varierer mellom landsdelene. Husk at det er glattest rundt null grader og når det er glatt øker bremselengden. Tilpass kjøringen etter forholdene. Det er for sent å trekke seg når du har kjørt utfor, sier han.

Personskader og høye kostnader

Bilsmellene fra den store kollisjonsdagen i fjor kostet i snitt nesten 20.000 kroner hver. For bileieren vil kostnaden være både egenandel og bonustap på forsikringen.

– Hvis du ikke har kaskoforsikring sitter du igjen med hele regningen selv. Det er sure penger å betale for fem minutter ekstra på hytta, sier Roger Ytre-Hauge.

Fra fredag før palmehelgen til og med 2. påskedag i fjor oppsto 61 personskader der personbiler var involvert. Det viser tall fra Finans Norge. 

– Ulykkene skjer plutselig. Gjerne som følge av et lite øyeblikks uoppmerksomhet fra fører, glatte veier eller litt for høy fart. Husk på at det sitter noen og venter på at du skal komme fram, sier fagsjefen i Frende.

Påskedagene

Når vi først er på plass der vi skal feire påske roer skadefrekvensen seg. Dagene med færrest skader i fjor var palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag. Da ble det registrert henholdsvis 631, 694 og 728 skader med personbil på norske veier, halvparten av utfartsfredagen før.

– Dette er dager hvor butikkene stort sett er stengt og folk er fremme eller hjemme der de skal feire høytiden. Selv på de rolige dagene er det snakk om mange hundre skader, men nedgangen fra kollisjonsdagen i dag er veldig stor, sier Ytre-Hauge.

De fleste sammenstøtene er ryggeulykker med hele 18 prosent, i forkant og i startfasen av påska.

– Ryggeulykker oppstår gjerne når du skal ut fra parkeringshus med bilen full av påskesnop. Du taper veldig mye mer tid på å kollidere enn å kjøre årvåkent til hytta, sier Ytre-Hauge.

Dyr hjemtur

Mange bilskader inntraff også på påskas store hjemfartsdag, 2. påskedag, i 2018. Dagen etter ble det meldt inn 1.499 saker med personbiler til forsikringsselskapene.

Eneulykker tronet på toppen med 873 ulykker. Påkjørsel av parkert kjøretøy var på andreplass, men med under halvparten så mange skader (433). På tredjeplass var ryggeskader (373).

– Første arbeidsdag etter påske ble også rådyr for norske forsikringsselskap med erstatningsutbetalinger på over 31,2 millioner kroner, opplyser Frende.

Slik krasjet nordmenn på den store kollisjonsdagen under påska i fjor:

  • Rygging (269 skader)
  • Eneulykke (264 skader)
  • Annen ulykkestype (239 skader)
  • Påkjørt parkert kjøretøy (229 skader)
  • Ukjent/uoppgjort (172 skader)
  • Påkjørsel bakfra (155 skader)

Disse dagene krasjer vi mest i påska

  1. Fredag før palmehelgen (23. mars i fjor)
  2. Onsdag i påskeuken (28. mars i fjor)
  3. Mandag i påskeuken (26. mars i fjor)

Disse dagene krasjer vi minst i påska

  1. Palmesøndag (25. mars i fjor)
  2. skjærtorsdag (29. mars i fjor)
  3. langfredag (30. mars i fjor) 

Artikkeltags