Knutsen sier han har mottatt en rekke meldinger fra foreldre som sier at det er blitt veldig vanskelig for mange av deres barn på grunn av streiken.

Han sier videre at han ikke parti med noen av partene i streiken, men føler seg tvunget til å si fra om effekten av den: – For mange av de mest sårbare elevene så er strukturen i skolen helt avgjørende for at de skal fungere bra i hverdagen.

For de mest sårbare elevene som allerede sliter, er fraværet av undervisning veldig uheldig og med på å påvirke deres psykiske helse.

Knutsen er ikke alene om å advare. Barneombudet og andre fagfolk har kommet med lignende advarsler, ikke minst på bakgrunn av at streiken komme etter to år med pandemiskole.

På mange måter må denne type advarsler føles som svært urettferdige for de streikende lærerne.

Deres ansvar er primært å gi elevene god undervisning, når de nå også gis ansvar for deres psykiske helse gir det egentlig økt styrke til streikekravene: Dagens lærere er pålagt oppgaver langt ut over det de egentlig er ansatt for, og disse oppgaven er så viktige at det er avgjørende å ha lærere med kompetanse og erfaring til å takle dem.

Skal det skje må arbeidsgiverne være villige til å gi lærerne en lønn som sikrer at de blir i yrket og andre søker seg til det. Det har forhandlingspart KS ikke vært, og derfor ligger hovedansvaret for streiken på dem.

Dette er en argumentasjonsrekke det er lett å slutte seg til, men det hjelper ikke de elevene som sliter nå. KS er nemlig like urokkelig som lærerne.

Begge parter synes å være uten en exit-strategi, og streiken kan slik sett komme til å vare i svært lang tid ennå. Det vil skape en helt uholdbar situasjon, og en situasjon ansvarlige politikere ikke kan sitte rolig å se på.

Dette gjelder primært lærernes arbeidsgivere, som om noen har glemt det, faktisk er politikere i kommuner og fylkeskommuner. Lite tyder på at de vil gjøre noe, de synes tvert om godt fornøyd med å skye KS foran seg.

Da gjenstår politikerne med et mer overordnet ansvar; de som sitter i regjering.

Tvungen lønnsnemnd er en absolutt siste utvei i et arbeidslivssystem som tjener oss svært godt. Derfor bør den bare brukes i ytterste nødsfall; det vil si svært sjelden.

Men regjeringen grep faktisk til lønnsnemnd senest i juli, da oljestreiken ble avblåst etter bare ett døgn. Begrunnelsen var krigen i Ukraina, og at streiken satte våre gassleveranser til Europa i fare.

Det viser at begrunnelsen for lønnsnemd både kan være fare for liv og helse og svært alvorlige, samfunnsmessige effekter av en streik.

Denne streiken begynner å ha begge virkninger, derfor bør kunnskapsminister Tonje Brenne alt før helga gi partene en klar tidsfrist for å bli enige, ellers utløses tvungen lønnsnemd.