Terningkast 4: En eneste lang Joyride

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Stemningen var god. Konserten ble også det etter hvert.

DEL

Det begynte litt skralt. Lydbildet var ullent. Det vokale satt ikke. Marie Fredriksson sang bedre etter hvert, men slet med å nå de høye tonene slik som hun gjorde på 80- og 90-tallet.

Se alle Parken-sakene fra fredag her.

Men de var “Dressed For Success”. Roxette åpnet med den. Så haltet de seg gjennom “Sleeping In My Car” og “The Big L”. Fredriksson hadde problemer med på den fjerde låten også, “Spending My Time”.

Uimotståelig hitrekke

Det satt bedre når Per Gessle hadde hovedvokalen på “She’s Got Nothing But The Radio”. Det var også den eneste låten de spilte fra fjorårets comebackalbum, “Charm School”.

Det låt som sagt mye bedre utover i konserten. Publikum sang med. En konsert med Roxette er på mange måter selvgående. Hitrekka deres er nærmest uimotståelig for folk med sans for fengende og umiddelbar pop. Og nær sagt ingenting kunne ha ødelagt denne popfesten.

Bra band

Vi fikk selvsagt 25 år gamle “It Must Have Been Love”. Allsangen var total, og “Fading Like A Flower” ble selvsagt også tatt godt imot. “How Do You Do” gikk over i “Dangerous”.

Bandet spilte bra, og gitarist Kristoffer Lundquist fikk boltre seg skikkelig. Ingenting å si på ferdighetene. Det var det vokalmessige som ikke satt som det skulle.

Spilte “The Look” til slutt

Men “Joyride” satt bra. Etter den gikk de av scenen. Da hadde Roxette spilt en time. De kom selvsagt på igjen. For å gjøre “Listen To Your Heart”. Og selvsagt “The Look”.

Begivenheten var over. For det var det. En begivenhet. At det kvalitativt skurret litt for så være. Hitlåtene deres vil nok ligge i bakhodet og surre i mange dager etter dette. For det ble en skikkelig “Joyride” til slutt. Rune Slyngstad Roxette Sted:

Artikkeltags