Gå til sidens hovedinnhold

Pandemien og hjemmekontoret - tror vi egentlig at det skal berge Nord-Norge?

Nordland er befolkningsvinneren i Nord-Norge, viser de ferskeste tallene fra SSB. Men alt er relativt - og det er naivt å tro at korona kommer til å føre til en varig endring.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ingen av oss innså helt hvordan livene våre kom til å forandre seg da pandemien festet grepet den uforglemmelige marsdagen i fjor. Enkelte av dens følger har sågar overrasket noe. Én av trendene er at det ser ut som om unge voksne i langt større grad enn tidligere har fått øynene opp for Nord-Norge.

En undersøkelse fra februar, utført av Nordområdesenteret ved Nord universitet, i samarbeid med NHO og Civita, viser at 71,4 prosent av 1500 spurte i alderen 20 til 40 år, alle fra fylker i Sør-Norge, svarer at de enten har besøkt eller bodd i Nord-Norge tidligere. Dette var opp over 22 prosentpoeng fra året før.

Begrenset lyst til å flytte

Likevel viser den samme undersøkelsen at lysten til å flytte dit er begrenset. Kun 3,6 prosent av de spurte var interessert i å flytte til nord i løpet av en treårsperiode.

Det har blitt spekulert mye i hvilke muligheter som kommer til å åpenbare seg ved hjelp av fjernjobbing, som følge av den digitale transformasjonen samfunnet har gjennomgått under koronapandemien. Likevel er det altså lite som tyder på at dette er særlig langt frem i pannebrasken til unge voksne som holder til andre steder i landet.

Og hvis vi skal være ærlige med oss selv, her oppe i nord, så er det vel nokså usannsynlig at den synkende befolkningstrenden - særlig i distriktene - skal stagges ved hjelp av halvannet år med unntakstilstand og pandemi, og en slags fornyet tro på hjemmekontoret og muligheten til å jobbe fra hvor en vil?

Forblåst på vinteren

I praksis er det neppe særlig attraktivt å bo i Nord-Norge og ha kollegene på andre siden av landet. Kanskje vil det være en løsning for noen, men for de aller fleste vil nok det sosiale miljøet ved arbeidsplassen fortsatt være en viktig faktor. Det er heller ikke slik at attraktivitet som turistmål er det samme som attraktivitet som bosted. En forblåst halvøy i Lofoten er noe litt annet i januar under vinterstorm nummer tre for sesongen, enn en blikkstille sommerdag med 20 grader. Tro meg, jeg vet.

Vi kan vel heller ikke håpe at fødselstallene helt uten videre vil begynne å øke her i nord, tross et og annet sprekt utspill fra ordførere her oppe.

Det er i praksis tre faktorer som kan bøte på befolkningsutviklingen: Økonomiske rammevilkår, tilfanget av attraktive arbeidsplasser og innvandring. Av de tre faktorene er det helt klart å skape nye kompetansearbeidsplasser som er det vi i størst grad rår over lokalt. Ikke bare i byene, men selvsagt drevet av dem - det er hele landsdelen avhengig av. For å få til dette, behøver vi mot og vilje til å satse. Som man for eksempel har gjort i Rana, noe som kan gi gevinst.

Hjemmekontoret frelser oss neppe.

Kommentarer til denne saken