«Støtteforeningen for Mosjøen lufthavn» har nok et innlegg i avisene med en hensikt:
Å stoppe byggingen av stor flyplass i vår region. Polarsirkelen lufthavnutvikling lar seg ikke påvirke av slik flystøy. Vi arbeider hardt hver dag for å realisere ny flyplass i tråd med de vedtak som er fattet både nasjonalt og regionalt.

«Støtteforeningen» sprer i innlegget en serie drøye påstander om prosjektet, både gamle og nye forvrengninger. Jeg vil her kort svare ut noen av disse.
De har i lengre tid opphøyd seg til «eksperter» på et påstått dalsøkk på ei flyplasstomt i Rana. Selv om de må vite, etter rundene i media om «dalsøkket» i 2016, at påstanden for lengst er svart ut både av Avinor (som utførte forprosjekt) og Luftfartstilsynet. (Til de spesielt kyndige kan det opplyses at rullebanen vil passere «dalsøkket» med et tverrprofil som ligger innenfor bestemmelsene i «CS-ADR-DSN – AERODROMES DESIGN issue 4» uten avvik.)
Så er «støtteforeningen» opphengt i antall kubikkmeter masse. Jeg kan forsikre om at våre dyktige fagfolk har benyttet avanserte terrengmodeller til å anslå mengdene av masse som skal forflyttes i området.
«Støtteforeningen» har tydeligvis også inngående kunnskap om risikoprofilen i prosjektet. Hadde de ikke lest tilbudsgrunnlaget som fanden leser bibelen ville de fått med seg at det blir en balansert risiko mellom byggherre og leverandør.

Men Innlegget fra «støtteforeningen» handler selvsagt ikke om dalsøkk og masser. Dette er en gruppe som ser ut til å ha viet sine liv til å sparke bein på tiltaket som er drevet fram av næringsliv på tvers av åtte kommuner på Helgeland. Som ikke aksepterer vedtak i landets nasjonalforsamling. Som forsøker seg på omkamp etter omkamp. Det rammer ikke flyplassprosjektet. Det blir til selvskading som rammer Helgeland. Ikke minst omdømmet. Det bidrar til å forsterke en kultur for omkamp og nedsnakking.

Helgeland trenger mer enn noen gang foreninger som støtter opp om og heier fram tiltak som utvikler både egen kommune og Helgeland. Jeg er for eksempel imponert over mye som skjer i Mosjøen og Vefsn for tida, selvsagt Alcoa, men også Naturlige Helgeland og Helgelandstrappa, Via Ferrata, Zipline og Helgeland Skylift, ambisjoner for mer reiseliv, bystranda, Festspillene på Helgelant, Væxt og Gründeruka Helgeland, osv.

Hvorfor ikke framsnakke slike tiltak i egen kommune og regionen i stedet for å rakke ned på gode naboer og næringsliv i 8 kommuner?

Det mest tragiske ved «Støtteforeningen» er likevel at den ikke tar inn over seg Helgelands fundamentale utfordring. Til tross for store vekstpotensialer, og den skaperkraften som utspilles i Mosjøen og andre steder, blir vi over tid færre helgelendinger. Ikke minst blir vi stadig flere eldre og stadig færre unge mennesker i regionen. Helgeland er rett og slett for lite attraktivt for tilflyttere og etablerere. Slik kan det ikke fortsette.

Lenge var det også en felles erkjennelse både i Vefsn, Rana og resten av regionen om at stor flyplass var en viktig del av svaret på utfordringen. Helgeland må bli mer tilgjengelig for resten av Norge og verden. Det krever et moderne flytilbud med større kapasitet og lave billettpriser, slik det er i andre regioner i Norge.
Også nasjonale og regionale myndigheter har for lengst erkjent både behov og løsning og derfor gjentatte ganger vedtatt ja til stor flyplass på Helgeland. Fylkesrådet bekreftet nylig sin støtte i sin politiske plattform for perioden 2019 – 2023: «Fylkesrådet anbefaler bygging av ny lufthavn ved Mo i Rana som erstatter eksisterende lufthavn (Røssvoll), uten øvrige strukturendringer.»

«Støtteforeningen» må gjerne mene at den eneste egnede tomta for stor flyplass er «helt i den nordlige utkant av Helgeland». Vi heier på ny flyplass - ny by i Bodø, selv om Bodø lufthavn er lokalisert lengst vest i Salten. Polarsirkelen lufthavn etableres midt i kommunen som alene har en tredel av befolkningen på Helgeland. Og viktigst: En stor flyplass med et kommersielt flytilbud og lave billettpriser, kjenner ingen kommunegrenser. Den er åpen for alle, og blir en mulighet for hele Nord- og Midt-Helgeland, for eks. til å trekke mange flere turister og besøkende til Mosjøen og de andre spennende attraksjonene i regionen. Slik Evenes fungerer for hele Ofoten, Vesterålen og Lofoten, i samspill med flere små flyplasser.

Så mener tydeligvis «støtteforeningen» at regjeringen ikke mente alvor med Nasjonal transportplan (NTP), der de besluttet 1, 5 mrd. kroner til ny flyplass i siste NTP-periode til ny flyplass og der regjeringen «… tar sikte på oppstart med lokale midler i første del». Og Stortingets ambisjon i NTP om «oppstart med lokale midler raskest mulig» og «en effektiv og rask dialog med næringslivet og Rana kommune om en gjennomføringsavtale.»

De mener sikkert også at Erna Solbergs første symbolske spadetak på flyplasstomta for to år siden ikke betydde noe? Eller at vi ikke kan stole på statsministerens ord da hun på et møte i regi av NHO i Bodø i august understreket at ny flyplass i Mo i Rana skal bygges, og at pengene skal bevilges.

Samferdselsministeren ga tidligere i år klarsignal til at Polarsirkelen lufthavnutvikling kan gjennomføre konkurransen om bygging. Om ikke lenge får vi svaret fra den.

Vi skal også i dialogen om en gjennomføringsavtale få på plass en løsning der lokale midler gir grunnlag for mellomfinansiering av statlige midler som bevilges fra 2024. Her fins det flere mulige løsninger. Det skal vi bli enige om i den gjennomføringsavtalen som både regjering og storting har besluttet skal legges til grunn for utbyggingen.

I motsetning til hva «støttegruppen» hevder er det selvsagt også mulig å forplikte framtidige bevilgninger over statsbudsjettet. Det gjør staten hele tiden, ikke minst for å ivareta forutsigbarhet for finansiering i den lange tidshorisonten for store investeringsprosjekter. Finansdepartementet har beskrevet det på følgende måte i statsbudsjettet for 2017:
«Adgangen til å forplikte Stortinget for framtidige budsjettår med hjemmel i bevilgningsreglementet § 6, blir benyttet i stort omfang innen samferdselsområdet. Dette skaper bindinger for framtidige budsjetter og gir stor grad av forutsigbarhet for bevilgningsnivået for samferdselsprosjektene de nærmeste årene. Fullmaktene gis både for investeringsprosjekter og for drift og vedlikehold.»