Dagens abortlov ble vedtatt i 1978. Hvis man leser loven bokstavelig er den faktisk ganske streng sett opp mot tilsvarende lovverk i andre land. Gode forskrifter og liberal praksis har likevel sørget for at Norge er et trygt land å ta abort i. Når det er så stor forskjell mellom formuleringene i abortloven og faktisk praksis er det på høy tid med en ny abortlov.

Forrige helg vedtok SVs landsmøte våre tre prinsipper for en slik ny lov: Dagens medisinske yttergrense for abort forblir uendret, abortnemndene skal vekk, og tilbudet om støtte og medisinsk veiledning skal utvides. Det skal være en rettighet og tilgjengelig for kvinner i hele landet.

Kvinner tar gode valg

I dag får de fleste kvinner som ønsker abort etter uke 12 innvilget søknaden sin hos abortnemnda. Det viser at kvinner tar gode valg. I tillegg er det slik at kvinner som ikke ønsker barn tar abort så tidlig som mulig hvis de vet at de er gravide. Etter at vi fikk medikamentell abort ser vi at kvinner tar abort enda tidligere. 84 % av alle aborter blir nå utført før uke 9, mot 40 % i 2007. Andelen som tar senabort er på 4,5-5 %.

Hvor liberal man er på senabort er ikke det som avgjør hvor mange som tar abort. I Sverige, Storbritannia og Nederland, som har selvbestemt abort mye lenger enn i Norge er det ikke flere som tar senabort. Også her tar de aller fleste abort før uke 9 og kun 4-6% tar abort etter uke 12.

Omsorg, ikke skam

De fleste av oss får vondt i magen av tanken på abortinngrep sent i et svangerskap. Dette gjelder særlig de kvinnene som har kjent livet vokse i magen og kjent på hormonelle endringer i egen kropp. Katti Anker Møller (1868-1945), som var en av Norges første abortforkjempere, har uttalt at, «ingen utgjør et like godt vern av det ufødte liv som kvinnen selv». Mange er opptatt av at fosterets rettsvern blir ivaretatt gjennom dagens nemndsystem. I og med at de fleste kvinner får innvilget abort i nemnda er denne ivaretakelsen primært symbolsk. Det man indirekte sier da er at det ufødte liv må vernes fra kvinner, og at kvinner vil ta abort uten god grunn. Det mener SV er feil.

Kvinner som tar senabort er ofte kvinner som står i en vanskelig livssituasjon. Nesten alle kvinner som i dag får gjennomført senabort er kvinner som har fostre med så alvorlige skader at fosteret ikke er levedyktig (80-90%). Det er også en veldig liten gruppe kvinner som får senabort fordi det er fare for mors liv eller helse. Dette er ønskede barn, som det dessverre ikke lar seg gjøre å bære fram. Det er en stor sorg for de familiene det gjelder.

Senaborter er aller mest traumatisk for de kvinnene som må gjennomføre noe slikt. Det er ingen kvinner som ønsker en slik abort. Mange rapporterer at det er en ekstra belastning å måtte møte foran en nemnd for å få ja elle nei. Nemnd-legene sjøl har også rapportert at når kvinnene er redd for å få et nei kommer dette i veien for den gode rådgivningen de kan tilby. SV vil derfor utvide tilbudet om oppfølging for dem som må gjennomføre abort, med særlig vekt på dem som må ta senabort. Disse kvinnene trenger støtte og hjelp fra fagfolk med medisinsk og psykologisk kompetanse, ikke å bli påført skam.

På høy tid å fjerne nemndene

Å fjerne nemndene har lenge vært et krav fra kvinnebevegelsen. Nå ser vi at alle partiene på venstresiden – Rødt, MDG, Ap og SV svarer på dette i sin politikk. Internasjonalt har flere land gjort det SV nå har vedtatt. Island fjernet nemndene over natten og innførte selvbestemt abort til uke 22, New Zealand gikk fra forbud til selvbestemmelse til uke 20. Nederland har varianter av selvbestemmelse fram til uke 22, i Belgia jobber man med et forslag om selvbestemmelse til uke 20.

Det ser ut til at det kan bli et kvinnehistorisk valg denne høsten. Norge kan følge etter mange andre land og endelig få en ny abortlov som innfrir kvinnebevegelsens krav om å fjerne det gammeldagse nemndsystemet!

Her kan det leses mer om SVs abortvedtak og syn på abort: https://www.sv.no/a-aa/abort/

Dette er vedtaket fra SVs landsmøte:

«Avskaffe abortnemndene. Dagens yttergrense for lovlig abort, som gjelder til levedyktighet, forblir uendret, men det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres. Det skal innføres en lovfestet rettighet i helselovgivningen som innebærer at kvinner får rett på rådgivning i forbindelse med vurdering, gjennomføring og i etterkant av abort. Rådgivningen skal gis fra en tjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse. Tjenesten skal ha særlig fokus på de kvinnene som gjennomgår senabort. Kvinner i hele landet skal sikres rett til tilgang på en slik tjeneste og tjenesten skal være frivillig.»