Regjeringen la forrige fredag fram sitt forslag til rusreform. Et hovedelement i forslaget er at det ikke lenger skal være straff for å bruke narkotika, eller for å kjøpe eller oppbevare en mindre mengde.

Straff skal erstattes med hjelp, behandling og oppfølging. Dette er altså ikke noen legalisering, politiet skal fremdeles etterforske salg og bruk av narkotika, men den som kun tas med en brukerdose skal ikke lenger straffes.

De innkalles til et obligatorisk møte i kommunen der det skal orienteres om farene ved narkobruk. Dette vil ikke havne på rullebladet, men den som ikke møter opp kan ilegges bøter.

Forslaget har delt det politiske Norge, selv om de fleste er enige i at narkotikabruk er et helseproblem mer enn et kriminalitetsproblem.

KrF aksepterte i sin tid reformen i regjeringsforhandlingene, men håper nok innerst inne at opposisjonen skal stoppe den.

Regjeringen er da også avhengig av støtte fra enten Ap eller Frp for å få flertall i Stortinget. Det er langt fra sikkert, selv om begge partier er enige i at tunge rusmisbrukere skal få helsehjelp framfor bøter og fengsel.

Uenigheten handler om hva som skal skje med dem som tas med narkotika for første gang, og der splittelsen rett gjennom Ap.

I et debattinnlegg på an.no advarer fem av Aps storbyordførere – deriblant Bodøs Ida Pinnerød – mot å avkriminalisere narkobruk. For at forbudet skal ha en avskrekkende effekt, skriver de, må unge og voksne oppleve at det medfører en konsekvens å bryte det.

De kritiserer også regjeringen for å legge for store vekt på å gjøre det mindre belastende for de helt unge å bruke narkotika, og for lite vekt på å sikre tunge misbrukeres rett til mer og bedre støtte fra hjelpeapparatet.

Mangeårig rusmisbruker Per H. Åkervik fra Bodø går enda lengre. Til AN sier han at «denne rusreformen er laget for at «vestkantsossene» skal få det enklere. Ikke fordi at de som trenger det skal få hjelp».

Begge har viktige poenger, samtidig som det er på høy tid at vi tenker nytt om narkotika. Straff alene har vist seg lite velrettet, og Norge ligger altfor høyt når det gjelder antall overdosedødsfall.

Slik sett handler dette om mye mer enn et ja, eller nei til avkriminalisering, som dessverre har fått for mye oppmerksomhet til nå.

Debatten er tjent med en mer nyansert tilnærming, der hovedfokus er på de tunge misbrukerne, samtidig som man åpner for en mer differensiert bruk av straff og behandling enn til nå. I dette bør det åpenbart også vurderes hvor strengt man skal forfølge unge som kun bruker narkotika.

Men uenighet om det må ikke få stå i veien for en helt nødvendig styrking av tunge rusbrukeres rettigheter til behandling foran straff.