Overlege slår alarm: - Sykehusene har ikke ledige senger

Av

Norske sykehus er allerede fulle, og det er ingen buffer for å håndtere innrykk av koronasyke pasienter, sier professor.

DEL

– Hvor skal koronapasientene ligge? spør professor emeritus Sven Erik Gisvold ved NTNU og overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim i et innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Han er sterkt kritisk til nedbygging av sengeplasser og kapasiteten på norske sykehus. Kapasiteten og nivået Norge har lagt seg på, er ikke lenger forsvarlig, mener han.

– Vi har litt over to sykehussenger per tusen innbygger. Det er blant det laveste i Europa, sier Gisvold til NTB.

Nedbygging av sengeplasser

Han viser til en nedbygging som har skjedd over mange år og under skiftende regjeringer. I 1980 var det 22.000 sengeplasser ved norske sykehus, mens det i dag er om lag 11.000. I samme periode har befolkningen økt med 1,3 millioner.

– Det er en villet nedbygging, som fremdeles pågår. Det betyr at vi ikke har noen buffer å gå på når det røyner på, sier han.

Helseminister Bent Høie (H) har ofte trukket fram at kapasiteten ved poliklinisk behandling er kraftig styrket ved sykehusene. Mange pasienter som tidligere ville vært innlagt, kan i stedet få behandling og dra hjem.

Mer dagkirurgi er for så vidt helt utmerket, fordi det gagner både helsebudsjetter og er til gode for mange pasienter som slipper innleggelse, mener professor Gisvold.

– Det er bare det at man kommer til et punkt hvor man ikke kan effektivisere mer uten at det går utover forsvarligheten, sier Gisvold.

Overbelegg på sykehus

I Norge er beleggsprosenten på sykehusene i gjennomsnitt 93 prosent. Det ligger betydelig over grensen OECD anbefaler, som er 85 prosent.

Mange av de store sykehusene her i landet har over 100 prosents belegg – og har dermed flere pasienter enn sengeplasser, noe som ender med at de får korridorpasienter.

– Dette har vært helt fraværende i den politiske debatten. Vi har vært alene om å ta dette opp i Stortinget, sier Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.

Hun mener det benyttes ulikt tallgrunnlag, for eksempel for sengeplasser som er døgnplasser, dagplasser og femdagersplasser. Ulik bruk av statistikk og tellemetoder er egnet til å forvirre og tåkelegge spørsmålet, mener hun.

– I Norge har vi hatt den korteste liggetiden. Det er jo hypereffektivt med tanke på døgnbehandling, men når vi er i en pandemi, er det senger som gjelder, sier Toppe.

– Vanskelig å rydde plass

De regionale helseforetakene har foreløpig ingen oversikt over hvor mange operasjoner, behandlinger og utredninger som er utsatt. De svarer at de ikke har prioritert å be om innrapportering av dette fra sykehusene gitt den helsekrisen man står oppe i.

Professor Gisvold stiller seg spørrende til hvordan sykehusene skal klare å rydde plass til koronasyke pasienter. Han påpeker at utsettelse er uaktuelt for mange pasienter fordi de også er svært syke.

– En del innen ortopedi kan vente, en hofteoperasjon eller skifte ut et kne. Men de store sykehusene er stappfulle av kreftpasienter, hjertesyke pasienter og andre. Det er veldig uoversiktlig hvilke konsekvenser dette vil få for dem, sier han.

Det jobbes nå med å få opp antall intensivplasser på sykehusene for å behandle koronasyke pasienter. For å få til det, må man ta i bruk regulære postoperative arealer, noe som går utover de andre pasientene, mener Gisvold, som sier det er lite å gå på her.

– En stor del av kirurgien er allerede dagbehandling med hjemsending samme dag. Før i tiden hadde vi mange «friske» pasienter liggende på sykehusene. Det forekommer ikke nå, sier han.

(©NTB)

Artikkeltags