Regjeringen la fredag fram den første samlede plan for energisektoren overgang til grønn produksjon; olje, gass og kraft i en og samme stortingsmelding.

Et av meldingens sentrale poenger er at det grønne skiftet kommer til å kreve en økning i strømforbruket framover, ikke en nedgang. Å tro at vi kan legge om transport, produksjon og oppvarming gjennom energisparing alene er naivt, mener regjeringen.

Et vellykket skifte krever utvikling av nye, klimanøytrale energikilder og det krever flere overføringslinjer for strøm.

Det åpner opp for flere miljøkamper, rundt for eksempel vindkraft og kraftmaster. Så det tilløp til konflikt mellom klassisk miljøvern og klimakamp vi alt har sett tendenser til, vil antakelig øke framover.

Regjeringen legger et viktig og riktig premiss til grunn; skal Norge klare det grønne skiftet vil vi trenge mer energi i årene framover. Og det får faktisk an å få det til uten å ødelegge for mye sårbar natur.

Det kan for eksempel skje gjennom havvind, og det kan skje gjennom hydrogen.

Dette siste er ikke minst viktig for Nordland, som er i ferd med å bli et av landets ledende hydrogenfylker.

I meldingen legger regjeringen fram et såkalt veikart for hydrogen, der man blant annet vil opprette fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, ett til to industriprosjekter for produksjon av hydrogen og fem til ti pilotprosjekter for utvikling av mer kostnadseffektive hydrogenløsninger.

Som sagt ligger Nordland og Salten allerede langt framme på disse områdene. Det skyldes ikke minst at det allerede er vedtatt at Vestfjordfergene fra 2024 skal gå på hydrogen.

Pr. nå finnes det planer for tre anlegg i Salten; Glomfjord, Bodø og Sundsfjord. Det er neppe plass til alle tre, og så langt peker nok Glomfjord seg ut som favoritt. Stedet har lang erfaring med produksjon av hydrogen og kan bygge på eksisterende kompetanse i dagens Industripark.

Uansett gir dagens melding fra regjeringen en unik mulighet for å utvikle et nytt industrieventyr i Salten. Her må både næringsliv og politikere være framoverlente og benytte de muligheter som nå kommer.

Dette åpner for å gjør hydrogen til en sentral del av Norges grønne skifte. Men det forutsetter lokal produksjon. Hvis ikke vil klimavinninga fort gå opp i spinninga.

Det samme gjelder mye av kraftproduksjonen i Nordland. Jo mer av den som kan utnyttes til industriproduksjon lokalt, jo mindre blir overføringssvinnet og konfliktpotensialet rundt nye master.

Overgangen fra en petroleumsdrevet økonomi til en grønn kan derfor gi Nordland muligheter få andre fylker kan håpe på, om vi evner å gripe dem.