Det kan synes om Odd Emil Ingebrigtsen brukte nedleggelse av Østbyen skole for å vise handlekraft til å rette opp kommunal økonomi. Besparelsene vil Høyre bruke til å styrke eldreomsorg og innholdet i skolene. På denne måten knytter de en nedleggelse av Østbyen til noe som ansees som positivt for de fleste. Det er slik smarte politikere opptrer.

Jeg vil minne om at besparelsene i drift ved å legge ned Østbyen skole ble i 2022 anslått til 5.2 mill. kroner årlig med virkning fra 2032. I et intervju med Odd Emil Ingebrigtsen i VG 13.9 nevnes det at han gikk til valg på å legge ned en skole i sentrum. Om dette sier han følgende: «Jeg tror velgerne gir oss «kred» for å være ærlige. Vi vil ikke gjøre ostehøvelkutt som rammer alle ansatte i våre viktigste tjenester, men foreslår heller noen tydeligere kutt». Dette er ikke ærlighet. Det er en bløff å hevde at nedleggelse av Østbyen skole vil gi de gevinstene Høyre prøver å få oss til å tro.

I et annet intervju hevder den samme ordførerkandidaten at skolene i Bodø koster 80 mill. kroner for mye i drift pr. år. Jeg antar tallene er hentet fra bystyresak PS0099/23. Her har kommunedirektøren presentert en tabell basert på en rapport laget av Agenda Kaupang. Det vises til at Bodø kan spare 98 mill. kroner pr. år hvis driften blir like kostnadseffektiv som i Drammen eller 45.6 mill. kroner hvis en sammenligner med Tønsberg. Alle som arbeider med skoler og økonomi vet at kostnader er knyttet til geografiske forhold som ofte uttrykkes i antall innbyggere pr. km2. Tall fra SSB viser at Bodø her har 39 mens Drammen har 504. Sammenlignet med Skien som har 75 innb. pr. km2 kan Bodø «bare» spare 8.9 mill. kroner pr. år.

Siden kommunedirektøren og Høyre prøver å få fram at Bodøskolen drives lite kostnadseffektivt, vil jeg vise til at SSB forteller noe helt annet. Bodø er her plassert i en kategori kommuner, basert på en sentralitetsindeks (nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner) som er mer relevant når det gjelder geografi og strukturelle forhold. Her viser tall for 2022 at bare 3 av 25 kommuner i denne gruppen har lavere utgifter enn Bodø til grunnskolen pr. innbygger i alder 6-15 år. Tromsø, Kongsberg og Vestre Toten har eksempelvis langt høyere kostander enn Bodø.

Både kommunedirektør og ordførerkandidat hevder at løsningen for Bodø nå er å redusere antall kvadratmeter skoleareal. På nevnte oversikt fra SSB er Bodø på 10. plass av de 25 kommunene når det gjelder utgifter til skolelokaler. Disse utgjør 22 545 pr. innbygger i alder 6-15 år eller 19 prosent av de totale kostnadene. Dette stemmer med kommunedirektørens saksutredning hvor tallet 140 mill. kroner er brukt for lokaler. I PS 0099/23 skrives det at ressursbruken til skolelokaler er fordoblet de siste par årene som følge av de prioriterte og gjennomførte investeringene i skolebygg. Jeg antar at dette omfatter høye kapitalkostnader som også skyldes at de siste skolene ble flere hundre millioner dyrere enn planlagt.

Å få redusert kommunens totale kapitalkostnader for å kunne investere i fremtiden er en særdeles viktig oppgave. Det må gjøres i en totalvurdering av hele den kommunale økonomien i et investeringsbudsjett. Jeg synes kommunedirektørens arbeid med " oppdrag grønn økonomi" er meget relevant i en slik sammenheng. Normalt vil det være god kommuneøkonomi å utnytte eksisterende infrastruktur best mulig, inklusive skoler og barnehager. Dette forutsetter god drift og godt vedlikehold. Elevtallene for de ulike skolene vil også kunne variere i løpet av en 10-20 års periode. De er knyttet både til den generelle befolkningsutviklingen og tilretteleggingen for boliger i de aktuelle skolekretsene.

Jeg har vanskelig for å forstå at Høyre og Odd Emil Ingebrigtsen for alvor tror at en nedleggelse av Østbyen skole vil løse så mye av de økonomiske utfordringene de hevder det vil gjøre.

Det paradoksale er at partiet så sent som 12.5 2022 gikk inn for å bygge en ny barneskole på Alstad som kunne innebære 25 mill. kroner i nye årlige kapitalkostnader alt fra inneværende økonomiplanperiode. At prognosene tilsa en reduksjon av elever på denne skolen med 30 prosent mot 2032, er en av flere grunner til at Høyres omsorg for kommunal økonomi med vekt på økt kapasitetsutnyttelse ved strukturelle endringer, er lite troverdig.