Gå til sidens hovedinnhold

Oss ytringsfrihetens terrorister og løgnere imellom

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torbjørn Rundmo kommer med et nytt leserbrev med tittelen «Ytringsfrihetens løgnhalser» der han sier at «Riccardo Malandrino har i Avisa Nordland et leserbrev med tittelen «Rundmos fundamentalistiske oppfatning av ytringsfriheten», som er så fullt av feil og uriktigheter at det ikke er verdt å kommentere».

Nøyaktig hva «som er så fullt av feil og uriktigheter ...» er ikke godt å vite når en professor går tom for argumenter. Det er et ordtak som sier at «når man gir kua nok reip, så strupe dein sæ sjøl», og det er kanskje det som har skjedd i Torbjørn Rundmos tilfelle?

Kanskje er det sine egne meninger Torbjørn Rundmo sikter til som har så mange feil og uriktigheter siden han ikke kommenterer dem når han blir spurt om å gjøre det? Eller er det andre sine meninger Torbjørn Rundmo ikke liker når de ikke passer med hans virkelighetsoppfatning?

Man kan jo kanskje få en viss anelse om hva Torbjørn Rundmo egentlig mener når han tidligere har kommet med følgende ytringer:

«Alle har ytringsfrihet i et demokratisk samfunn, men det betyr ikke at enhver ytring bør publiseres og dermed «hverdagsliggjøres» (fra leserbrevet «Ytringsfrihetens tyranner»).

«Å inkludere alle ytringer i det offentlige rom kan innebære at synspunkter som er en trussel mot demokratiet, blir ufarliggjort» (fra leserbrevet «Ytringsfrihetens tyranner»).

«Å tro at alle har en ubegrenset rett til å gi uttrykk for hvilket som helst synspunkt, er en fundamentalistisk oppfatning av ytringsfriheten» (fra leserbrevet «Ytringsfrihetens tyranner»).

«Mistillit til norske myndigheter og institusjoner som fører til at staten oppfattes som illegitim, som benevnes antistatlige strømninger, vurderes også å ha et potensial til å radikalisere enkeltpersoner» (fra leserbrevet «Ytringsfrihetens terrorister»).

I sitt innlegg «Ytringsfrihetens løgnhalser» sier Torbjørn Rundmo at «Jeg ber heller folk om å lese mine to leserbrev, som Malandrino refererer til i sitt leserbrev. Mine leserbrev har titlene «Ytringsfrihetens tyranner» og «Ytringsfrihetens terrorister».

Mine tilsvar til Torbjørn Rundmos leserbrev har titlene «Det er ikke de som ytrer seg som er tyranner, Rundmo!» og «Rundmos fundamentalistiske oppfatning av ytringsfriheten».

Disse kan AN's lesere finne under kategorien 'Meninger og debatt' på AN's nettside.

Videre sier Torbjørn Rundmo at han tar avstand fra fundamentalistiske oppfatninger av ytringsfrihet.

Torbjørn Rundmo kommer med følgende uttalelse i slutten av en kommentar i kommentarfeltet til Øystein Aalstads leserbrev med tittelen «Rundmos totalitarisme»:

«Jeg har prøvd å få til en debatt om den amerikanske historikeren Timothy Snyders oppfatninger om trusler mot demokratiet og hans synspunkter på hvordan demokratiet kan forsvares mot udemokratiske krefter som bruker ytringsfriheten for å svekke og avvikle demokratiet. Hans eksempler på hvordan det er mulig, er hentet fra mellomkrigstidens Tyskland og Italia. Hovedpoenget er at demokratiet er skjørt om vi ikke forsvarer det. Det har ikke lyktes å få til en diskusjon om hans synspunkter i AN. Snyder er etter min oppfatning, verdikonservativ i sin holdning til demokratiet. Det i motsetning til norske høyreradikale, som forsvarer en fundamentalistisk holdning til ytringsfriheten i det offentlige rom».

Torbjørn Rundmo må gjerne sitere hva andre mener. Og det har han selvfølgelig sin fulle rett til selv om han ikke liker at andre gjør det samme.

Torbjørn Rundmo nevner også Tyskland og Italia, og da kan jeg få komme med et interessant argument: Hovedpoenget til at det gikk slik det gikk i Tyskland og Italia, var at kildene man fikk informasjon fra utelukkende ble kontrollert fullt og helt av maktutøverne – Hitler i Tyskland og Mussolini i Italia.

Det som var mitt utgangspunkt i debatten om ytringsfrihet er hva norsk lov sier om temaet, og det er selvfølgelig interessant å merke seg at Torbjørn Rundmo oppfatter norsk lov til å være et forsvar for «en fundamentalistisk holdning til ytringsfriheten i det offentlige rom».

Hva det egentlig er som er årsaken til at Torbjørn Rundmo definerer ytringsfrihet – slik man finner den hjemlet i norsk lov – som «en fundamentalistisk holdning til ytringsfriheten i det offentlige rom» når alle aviser og andre må forholde seg til hva norsk lov sier om ytringsfrihet, vil være meget interessant å få et svar på siden Torbjørn Rundmo sier at han tar avstand fra fundamentalistiske oppfatninger av ytringsfrihet.

Når Torbjørn Rundmo refererer til PST's trusselvurdering for 2021, så tar han med kun halve sannheten og unnlater selvfølgelig det som omhandler venstreekstreme.

I mitt leserbrev «Rundmos fundamentalistiske oppfatning av ytringsfriheten» forklarer jeg hva PST's trusselvurdering for 2021 sier om trusselen fra venstreekstreme, og som er mye av det samme som Europol har kommet fram til.

Europols fulle rapport fra 2020 kan leses her for dem som er interessert i det:

https://www.europol.europa.eu/sites/default/files/documents/european_union_terrorism_situation_and_trend_report_te-sat_2020_0.pdf

Jeg lurer på hvem Torbjørn Rundmo mener er løgnhalser? Kanskje man kan være enige i at «løgnhals» er en person som farer med løgn og usannheter? Kanskje man også kan være enige i at det å unnlate å ta med deler fra et offentlig dokument også kan defineres som løgn eller usannhet slik at den «manglende delen» bidrar til å fordreie fakta?

Man kan få en mistanke om at Torbjørn Rundmo selv havner i kategorien «ytringsfrihetens terrorister» og «ytringsfrihetens løgnhalser» når han kun refererer til en liten del av PST's trusselvurdering og samtidig unnlater å ta med den «manglende delen».

Torbjørn Rundmos forsøk på å demonisere personer som benytter seg av ytringsfriheten innenfor rammene fastsatt av norsk lov, er en form for intellektuelt diktatur som lett munner ut i et totalt diktatur.

Denne framgangsmåten er som kjent ikke av nyere dato – det er en framgangsmåte som blir brukt av alle destruktive og destabiliserende krefter – både fra høyreekstreme og venstreekstreme – som ikke klarer å vinne fram med sine falske kamuflerte budskap i gode og veletablerte samfunn.

Til slutt så kan jeg anbefale Torbjørn Rundmo enda mer hytte-lektyre siden det er på hytta Torbjørn Rundmo får klarnet tankegangen og gjør den skarpere til en senere anledning:

«Min egen vei – Fra Mao til Gud», Tania Michelet, Vigmostad & Bjørke, 2020

«Taushetens tyranni», Flemming Rose, Cappelen Damm AS, 2011

«The Silencing: how the left is killing free speech», Kirsten Powers, Regnery Publishing, 2015