Christer Nilsen (H) argumenter upresist mot Anne Rokkan i Bergens Tidende 13. mai. https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/jaeJXw/havbruksnaeringen-betaler-skatt-rokkan

Ressursrenten er knyttet til eiendomsretten til ressursen og ikke til drift. Allmenningens tragedie skyldes at det er fri adgang til å utnytte naturressursene. Naturressursene eies av det norske folk- og hovedtyngden av ressursrenten må dermed tilfalle det norske folket. Mens ressursrenten i oppdrettsnæringen har forsvunnet til private- og skapt laksemilliardærer, har ressursrenten i vannkraftproduksjonen i all hovedsak gått til staten, kommuner og fellesskapet.

Oppdrettsnæringen i Norge er underlagt alminnelig bedriftsskatt som for tiden er på 22 prosent. I tillegg betaler oppdrettsselskapene mindre avgifter- og kommunal eiendomsskatt. Eiendomsskattesatsen kan variere mellom 0,2 prosent og 0,7 prosent av eiendomsskattegrunnlaget. Det er nylig innført en produksjonsavgift, som trådte i kraft 1. januar 2021, avgiften er satt til 40 øre per kilo produsert fisk, som anslås at vil gi om lag 500 millioner kroner årlig inntekt. Inntektene fra produksjonsavgiften skal fordeles til havbrukskommunene og -fylkeskommunene. Produksjonsavgiften (havbruksfondet) blir lommerusk å regne hvis ressursrenten legges til grunn. Ressursrenta i norsk oppdrett av laks og svartelistet anadrom regnbueørret de siste 10 årene er beregnet til gjennomsnittlig 14 milliarder kroner- og 20–25 milliarder årlig, for de siste fem årene (Greaker og Lindholt 2021. SSB). (ref. Anders Skonhoft Professor i samfunnsøkonomi). Altså, i samme størrelsesorden som for vannkraft, men opprinnelsen til ressursrenten er nokså forskjellig. For mens ressursrenten i vannkraft i stor grad er knyttet til ulik produktivitet i kraftverkene, har oppdretternes ressursrente sammenheng med konsesjonsreguleringen slik at nye produsenter ikke slipper til. Reguleringen har betydd en laksepris langt over produksjonsomkostningene, selv for anleggene med svakest produktivitet. Beregninger antyder en markedspris for laks kanskje ville vært 10 kroner lavere per kilo uten regulering (Flåten og Thuy Pham 2019). For et årlig produsert kvantum på om lag 1,3 millioner tonn betyr dette godt over 10 milliarder kroner, eller om lag halvparten av ressursrenten (ref. Anders Skonhoft Professor i samfunnsøkonomi).

Det kan enkelt konkluderes med at oppdrettsnæringen raner naturen- og fellesskapet til samme tid som oppdrettsnæring forurenser vannforekomstene- og bryter vanndirektivets retningsvalg og krav. Forurenser betaler prinsippet er kastet over bord sammen med bærekraften- og det på tross av bruken av fellesskapets fjordallmenninger.